Nærmere 250 norske statsborgere, hvorav mange barn og familier, har blitt utsatt for krigshandlinger på Gazastripen. Den 15. november krysset de første grensen til Egypt, og er på vei hjem til Norge.
Det er viktig at kriseteam, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i norske kommuner sikrer god psykososial oppfølging for de hjemvendte for å forebygge helseplager og sosiale vansker.
De hjemkomne
God psykososial ivaretagelse krever systematiske tiltak for å dekke grunnleggende behov og reetablere en trygg og god hverdag. Umiddelbar ivaretakelse av medisinske og psykososiale behov fra hjemkomst er viktig for at barn og voksne skal klare hverdagen hjemme, i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet.
Vi antar at mange vil trenge hjelp og støtte i denne prosessen. Det aller viktigste i den første tiden er hjelp til å sikre omsorg, trygghet og å komme tilbake til daglige rutiner. Etter hvert kan mange ha behov for traumefokusert behandling for å takle reaksjoner på det de har opplevd.
Psykososial ivaretakelse
På oppdrag fra Helsedirektoratet har NKVTS utviklet nettsider med oppsummert kunnskap og råd om psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina som også vil være relevante i denne situasjonen. Sidene har informasjon til bruk av kriseteam, helsestasjoner, helse-, omsorg- og utdanningstjenestene og frivilligheten, for eksempel om psykologisk førstehjelp, kartleggingsskjema av psykososiale behov for barn og unge på flukt, teknikker for psykologisk rehabilitering, verktøy og faktaark for lavterskeltiltak og psykoedukasjon, og anbefalt traumefokusert behandling for barn, unge og voksne.
Ressurs: Hva er psykologisk førstehjelp?
Ressurs: Psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt
Ressurs: Ivaretakelse av psykososiale behov ved kriser, katastrofer og krig
Ressurs: Teknikker for psykologisk rehabilitering (norsk)
Proaktiv kontakt og kartlegging
Som anbefalt av Helsedirektoratets veileder om psykososial oppfølging, anbefales det at alle som nå kommer hjem fra Gaza kontaktes så snart som mulig etter ankomst av en kontaktperson fra kommunen. Denne skal følge dem over tid for å sikre hjelp ved behov, styrke rammedes robusthet, motstandskraft og omsorgsevne gjennom krisen ved å tilby hjelp på laveste effektive omsorgsnivå.
Kartlegging av psykososiale hjelpebehov er nødvendig for å identifisere dem som trenger hjelp. Kartleggingen bør ta utgangspunkt i barna og familienes nåværende situasjon, med mål om å gi en oversikt over symptombyrde og funksjon, samt tilgjengelige ressurser i familie, nettverk og tjenestene. Barn og unge som kommer hjem alene og familier med alvorlige psykiske tilstander, som for eksempel psykose, suicidalitet, posttraumatisk stresslidelse eller rusproblematikk, trenger rask vurdering og initiering av nødvendige tiltak for å unngå langvarige forløp med alvorlige konsekvenser.
Kartleggingsskjemaer
- PAIR-C 0-6 ÅR Psykososial kartlegging etter krise/katastrofe for barn under 6 år – Intervju med omsorgsperson (norsk)
- PAIR-C 0-6 YEARS Psychosocial assessment after crisis for children under the age of 6 years Interview with parent(s) (English)
- PAIR-CA 6-18 ÅR Psykososial kartlegging for barn og unge mellom 6 og 18 år: Intervju-utgave (norsk)
- SKÅRINGSARK PAIR-CA 6-24 ÅR SELVUTFYLLING Psykososial kartlegging etter krise/katastrofe for barn og unge (norsk)
Tiltak ved behov
Mange barn, unge og familier med behov for hjelp kan ha nytte av traumeinformerte lavterskeltiltak, for eksempel teknikker for psykologisk rehabilitering.
Lavest effektive omsorgsnivå (LEON)-prinsippet anbefales. Det vil si at man starter med lavintensive tiltak og vurderer hjelpebehov fortløpende. Fravær av bedring følges opp med intensiv oppfølging. Tjenestene må fortløpende vurdere behov for økte tiltak. Økte tiltak kan innebære at andre tjenesteaktører må involveres i oppfølgingen, for eksempel spesialisthelsetjenesten, at man har hyppigere kontakt eller at man har økt lengde/intensitet på kontakten som allerede eksisterer
Til tross for store utfordringer er det ofte slik at de som har størst behov for hjelpen ikke klarer å nyttiggjøre seg slike tiltak. Sosial isolasjon knyttet til sterke traumereaksjoner, stigma knyttet til psykisk helse, språkvansker, lite systemkunnskap, tapt tillit til samfunnet og hjelpeapparat er noen av utfordringene. Erfaring viser at tett samarbeid med ressurspersoner fra aktuelle interessegrupper, samt fleksibilitet i tjenestene, øker tilgjengelighet og nytte av tiltak.
Ressurs: Teknikker for psykologisk rehabilitering (norsk)
Les mer om:
Traumebehandling av barn i kommunen: Trinnvis sammen
Traumebehandling for barn: Implementering av TF-CBT i BUP
Traumebehandling for voksne: Implementering av kunnskapsbasert traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) prosjeket