Psykologisk førstehjelp legger ikke til grunn at alle overlevende vil utvikle alvorlige mentale helseproblemer eller få langvarige problemer med å komme tilbake til et normalt liv. Tilnærmingen er derimot basert på en forståelse av at overlevende etter katastrofer og andre som er rammet av slike hendelser vil oppleve et bredt spektrum av umiddelbare reaksjoner (f.eks. fysiske, psykologiske, atferdsmessige og åndelige). Noen av disse reaksjonene vil skape så store plager at de vil ha negativ innvirkning på den adaptive mestringen, og bedringsprosessen kan fremmes av medfølende og omsorgsfulle hjelpemannskaper.
(Hentet fra boken PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP, Felthåndbok 2. utgave)
Grunnleggende formål med psykologisk førstehjelp
- Etablere menneskelig kontakt på en medfølende måte uten å være påtrengende.
- Høyne umiddelbar og varig trygghet, og gi fysisk og følelsesmessig støtte.
- Berolige og orientere følelsesmessig overveldede og oppskakede overlevende.
- Hjelpe overlevende til å fortelle spesifikt hva deres umiddelbare behov og bekymringer er, og samle ytterligere informasjon om nødvendig.
- Gi praktisk bistand og informasjon som kan hjelpe overlevende til å håndtere sine umiddelbare behov og bekymringer.
- Så raskt som mulig sette de overlevende i kontakt med sosiale støttenettverk, slik som familiemedlemmer, venner, naboer og andre hjelperessurser.
- Gi støtte til adaptiv mestring, gi anerkjennelse til mestringstiltak og personlig styrke, og myndiggjøre de overlevende ved å oppfordre voksne, barn og familier til å ta aktivt del i sin egen helbredelsesprosess.
- Gi informasjon som vil kunne hjelpe de overlevende til effektivt å mestre den
psykologiske virkningen av katastrofer. - Vær klar med hensyn til din egen tilgjengelighet, og (om nødvendig) koble den
overlevende til et annet medlem av et innsatsteam eller til lokale hjelpesystemer, psykisk helsetjeneste, offentlige tjenester og organisasjoner.