Av: Øystein Rygg Haanæs
Statens barnehus bistår politiet med planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør i saker som involverer barn og unge, og har samtidig ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge som har vært utsatt for eller vitne til vold eller overgrep. Årlig er rundt 6000 barn og unge i kontakt med et av de elleve barnehusene i Norge.
Kunnskapsbasert behandlingsmetode
TF-CBT er en kunnskapsbasert behandlingsmetode for barn og unge som har opplevd traumer og sliter med posttraumatisk stress. Det vil si at forskning har dokumentert at metoden er virksom og effektiv.
Behandlingen består av tre faser som kort fortalt handler om stabilisering og ferdighetstrening for å håndtere stress; bearbeiding for å plassere de traumatiske hendelsene i fortiden; og konsolidering som skal gjøre barnet sterkere og bedre rustet til å takle fremtidige utfordringer.
Vil sikre god behandling i ny setting
– Vi vet at TF-CBT fungerer godt i kliniske settinger. Nå vil vi finne ut hvordan vi tilrettelegger for bruk av metoden i Statens barnehus på en måte som sikrer barnets beste, gir god og effektiv behandling og samtidig ivaretar ansatte som jobber med belastende saker, sier Randi Hovden Borge.
Borge er doktorgradsstipendiat ved NKVTS og skal de neste tre årene studere utprøvingen av TF-CBT i barnehusene.
Tre sentrale forskningsspørsmål
Tre spørsmål står særlig sentralt i studien.
Hvordan opplever barn og unge behandlingen? Hvilken effekt har behandlingen og hva påvirker hvor raskt den virker? Hvordan opplever de ansatte å jobbe med behandlingsopplegget?
Potensiell dobbeltrolle
Selv om Statens barnehus ikke har noen aktiv rolle i politiets etterforskning, er Borge likevel spent på hvilke utslag det kan gi at Statens barnehus har en tilretteleggerrolle i forbindelse med etterforskningen – og samtidig tilbyr oppfølging og behandling i etterkant.
– De ansatte som bistår politiet i tilrettelegging av avhør, er de samme som gir barna behandling etterpå. Tidligere forskning har vist at alliansen mellom terapeut og pasient er svært viktig for effekten av en behandling, så vi er spente på hvilke utslag denne «dobbeltrollen» gir. Vi er blant annet interessert i hvordan barnet opplever avhørssituasjonen, om den skaper tillit eller avstand, sier hun.
Hvem får tidlig effekt av behandlingen?
Forskerne vil også finne ut mer om hvem som responderer tidlig på behandlingen.
– Vi vil svært gjerne finne ut hva som kjennetegner barn og unge som får raskt nytte av behandlingen. Dette er lite undersøkt, og kan være kunnskap av stor betydning for behandling i barnehus, som normalt er begrenset til 15 timer, sier Borge, som mener ny kunnskap på området også kan være nyttig for traumeforskning generelt:
– Jo mer vi vet om hvorfor individer responderer ulikt på ulike faser av behandlingen, jo større er muligheten for å kunne skreddersy effektive behandlingsopplegg for hver enkelt, forklarer stipendiaten.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Hva gir utbrenthet og stress hos ansatte?
Borge vil også undersøke hvordan de ansatte i barnehusene opplever behandlingen.
– Jeg er særlig opptatt av å finne ut mer om hva det er som gjør at noen behandlere blir utbrente og utvikler det som kalles sekundærtraumatisering. Det handler enkelt fortalt om at folk som jobber med å hjelpe andre som har hatt traumatiserende opplevelser, selv kan utvikle symptomer på posttraumatisk stress. Det er viktig å finne ut hvordan vi kan motvirke dette, sier hun.
Både kvalitative og kvantitative metoder
Forskerne vil kombinere kvalitative og kvantitative metoder i studien.
– Vi kommer til å bruke både dybdeintervjuer og spørreskjema. Barnas og de ansattes opplevelser vil bli kartlagt gjennom dybdeintervjuer, mens effekten av behandlingen blir gjenstand for kvantitativ analyse, forteller Borge.
Brukermedvirkning blir viktig
Brukermedvirkning blir også et viktig element i forskningen.
– Både ansatte og barn og unge som har erfaring fra barnehusene vil medvirke i alle fasene av forskningen. Jeg har allerede fått nyttige innspill fra ungdommer som har fått oppfølging i barnehus. Jeg hadde på forhånd en oppfatning av at det kunne være problematisk at samme person både bisto politiet med tilrettelegging og ga behandling, men ungdommene mente dette like gjerne kunne være positivt fordi man da allerede kjenner personen. Dette er noe jeg kommer til å ta med meg videre i utformingen av intervjuguiden som skal brukes under de kvalitative intervjuene, sier Borge.
Forskningsprosjektet pågår til 2024.