Kartlegging av traumer

Hvordan identifisere barn og unge som sliter med symptomer på posttraumatisk stress

Systematisk kartlegging er et viktig element i implementeringen for å kunne identifisere pasienter som kan ha nytte av TF-CBT. Mange barn og unge forteller ikke om traumatiske hendelser de har opplevd, og traumene nevnes derfor ikke i henvisningen til BUP. Dette gjelder kanskje spesielt de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller andre interpersonlige traumer. En norsk studie har funnet at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen venter i gjennomsnitt 17 år med å fortelle om overgrepene. Videre viste det seg at de som hadde lavest alder da overgrepene startet ventet lengst med å fortelle om hendelsene (Steine et al., 2016). Det er heller ikke alltid foreldre og andre omsorgspersoner vet hva som har skjedd, eller at de gjenkjenner  symptomene på posttraumatisk stress.

Vi vet fra studier gjennomført i BUP at forekomsten av potensielle traumer er høy. En nylig studie fra vår forskningsgruppe fant en forekomst på nærmere 80% basert på data samlet inn i perioden 2015 til 2017 (Skar, Ormhaug & Jensen, 2019). Det er viktig å spørre barna direkte om de har erfart potensielt traumatiserende hendelser. Dersom potensielle traumer ikke avdekkes kan dette føre til både feildiagnostisering og feilbehandling. Dette kan langt på vei forebygges ved at barn og unge som henvises til BUP blir systematisk og rutinemessig spurt om traumer og traumesymptomer.

Her finner du anbefalte kartleggingsskjema

Plakat og informasjonsbrosjyre

TF-CBT implementeringsprosjektet har laget informasjonsbrosjyrer på følgende språk: norsk, samisk, arabisk, dari, engelsk, farsi, fillipinsk, polsk, russisk, spansk, thai, tysk, pashto, urdu, tyrkisk, portugisisk og sør-samisk. Vi har også en plakat på norsk og samisk.

Informasjonsbrosjyren er til barn og unge på BUP som kan ha nytte av traumebehandling. Plakaten er laget til kontorveggen til TF-CBT-terapeutene og inneholder eksmpler på ting barn og unge kan gjøre for å føle seg bedre.

Hva er TF-CBT? (Norsk) (PDF, 1.3MB)

Hva er TF-CBT? (Samisk) (PDF, 1.4MB)

Hva er TF-CBT? (Arabisk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Dari) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Engelsk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Farsi) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Fillipinsk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Polsk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Russisk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Spansk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Thai) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Tysk) (PDF, 2.2MB)

Hva er TF-CBT? (Pashto) (PDF, 309.7KB)

Hva er TF-CBT? (Portugisisk) (PDF, 289.8KB)

Hva er TF-CBT? (Urdu) (PDF, 311.4KB)

Hva er TF-CBT? (Tyrkisk) (PDF, 310.0KB)

Hva er TF-CBT? (Sørsamisk) (PDF, 289.4KB)

Plakat om måter å føle seg bedre på (norsk) (PDF, 4.9MB)

Plakat om måter å føle seg bedre på (samisk) (PDF, 5.0MB)