Aktuelt

Tanker om det som kunne ha skjedd, plager overlevende selv et tiår etter terrorangrepet på Utøya

Selv om det er over ti år siden terrorangrepet på Utøya rystet hele nasjonen, preger de vonde opplevelsene fortsatt livet til mange av de som ble utsatt for angrepet.

Det viser forskning fra Utøyastudien og Cognito-prosjektet ved NKVTS.

Vanlige reaksjoner på uvanlige hendelser

Andrea Barsnes Undset Foto: NKVTS/Kristoffer Sandven

Stipendiat Andrea Barsnes Undset forteller at det i tiden etter en traumatisk hendelse er vanlig å oppleve reaksjoner som påtrengende minner og tanker om hendelsen, unngåelse av ting som minner om det som faktisk skjedde, endringer i humør og hyperaktivering.

– For mange vil disse reaksjonene gå over i løpet av de første ukene og månedene etter hendelsen, mens for noen vedvarer reaksjonene, forklarer Undset.

Kontrafaktiske tanker etter traumer: Det som ikke skjedde

I tillegg til å plages av minner og tanker om det som faktisk skjedde, opplever også mange tanker om hva som kunne ha skjedd. Forskeren kaller dette kontrafaktiske tanker.

Ifølge Undset kan kontrafaktiske tanker defineres som tanker om alternative utfall eller forløp av en hendelse. For eksempel kan man forestille seg hvordan en hendelse man har opplevd kunne vært unngått eller gått veldig mye verre om man selv eller andre hadde handlet annerledes.

– Kontrafaktiske tanker er vanligvis tanker som hjelper oss å gjøre vurderinger og å lære av våre erfaringer. Etter traumatiske hendelser kan tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller fått et enda verre utfall være smertefulle, sier Undset.

Har egenskaper ved tankene noe å si? Tankemønstre og PTSD, angst og depresjon

– Vi vet fra tidligere forskning at det er en sammenheng mellom slike tanker og symptomer på PTSD, angst og depresjon. Det vi vet mindre om er om det er noen spesifikke egenskaper ved disse tankene som gjør dem mer skadelige, og hva som kjennetegner de som plages av slike tanker over tid.

For å undersøke dette har forskerne i Cognito-prosjektet analysert data fra den siste intervjurunden i Utøyastudien. Deltakerne var 289 overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011, som ble intervjuet 8,5–9 år etter angrepet. Gjennomsnittsalderen deres var 28 år, 49 % var menn og 51 % var kvinner.

Prevalensen av kontrafaktiske tanker blant de overlevende

Av disse fortalte 240 personer (83 % / 8 av 10) at de hadde hatt tanker om hva som kunne ha skjedd eller hvordan det kunne ha gått annerledes etter terrorangrepet. Disse ble så spurt om hvor ofte de hadde opplevd slike kontrafaktiske tanker den siste måneden, og hvor livaktig den vanligste kontrafaktiske tanken deres oppleves når de tenker på den. For eksempel ble de spurt om de ser det for seg, hører lyder, kjenner at følelsene endrer seg, om de får en fysisk reaksjon, eller at det kjennes som en ekte hendelse eller som om man reiser tilbake i tid.

– Vi fant en sammenheng både mellom hvor ofte og hvor livaktig man tenker på hva som kunne ha skjedd etter terrorangrepet, og hvor mye posttraumatiske stressreaksjoner man rapporterte om. forteller Undset.

Sammenheng med den traumatiserende opplevelsen

Forskerne ville også undersøke om de som var utsatt for veldig mange farlige og skremmende inntrykk, som for eksempel å miste noen nærstående, å bli fysisk skadd og å ha sterke reaksjoner under hendelsen, hadde hyppigere og mer livaktige kontrafaktiske tanker enn dem som var mindre eksponert. De fant en liten, men signifikant, effekt.

– Alle deltakerne i denne studien var eksponert for høy grad av fare og ekstreme inntrykk. Dermed kan det tenkes at forskjellene i hva de hadde vært eksponert for, ikke var så utslagsgivende for hvilke tanker de rapporterte om nesten ti år senere, sier Undset.

Viktig at behandlere er bevisste

Resultatene fra denne studien viser at selv nesten et tiår etter et traume kan man finne en sammenheng mellom vonde tanker om det som kunne ha skjedd og posttraumatiske stressreaksjoner. Både frekvens og hvor livaktige kontrafaktiske tanker er, ser ut til å påvirke symptomer på ptsd.

– Det er viktig at klinikere og andre som jobber med mennesker som strever med traumereaksjoner kjenner til at tanker om hva som kunne ha skjedd kan være vanskelige, og at slike tanker er tett knyttet til traumereaksjoner, avslutter Undset.

Cognito-prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og gjennomført i samarbeid med Rådet for Psykisk helse.