Forskning på TF-CBT i Norge

Bakgrunn og forskning

NKVTS har implementert traumefokusert kognitiv atfersterapi (TF-CBT) i Norge siden 2012. Terapiformen hadde tidligere vist å ha god effekt i andre land, og behandlingsprinsippene var tatt inn i ”Best Practice” retningslinjene i USA og England. 

Den første studien som ble gjennomført i Norge var en randomisert kontrollert studie (RCT) som ble gjennomført under ledelse av professor Tine Jensen. Studien ble gjennomført ved 8 poliklinikker for barn og unges psykiske helse (BUP). 

Resultatene viste at metoden lot seg implementere i norske BUPer og at den er mer effektiv i form av raskere symptomreduksjon enn den terapien som vanligvis tilbys. I studien ble både korttids- og langtidseffektene av TF-CBT på barn som er blitt eksponert for alvorlige traumer undersøkt (Jensen et al., 2014), og de positive resultatene så ut til å opprettholde seg over tid.

Erfaringer med RCT-studien dannet grunnlag for et stort implementeringsprosjekt hvor det nå arbeides med å implementere TF-CBT i landets BUP’er. Data som samles inn gjennom implementeringsprosjektet brukes til opplæring, undervisning og kvalitetssikring i de deltagende klinikkene, samt i studier som undersøker forskjellige behandlingskomponenter og implementering av metoden. Under kan du lese mer om resultatene fra forskningen som er gjort på TF-CBT i Norge.

 

Noe av det resultatene har vist

  1. En stor andel av dem som henvises til BUP har vært utsatt for traumer, men i nær 40% av sakene var ikke traumene nevnt i henvisningen. At mange av disse ikke blir kartlagt tilstrekkelig for traumer ved inntak gjør at de står i fare for ikke å få tilpasset behandling (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt, & Egeland, 2012).
  2. Barn og unge som mottok TF-CBT hadde en signifikant nedgang i symptomer på posttraumatisk stress, depresjon, angst og generelle psykiske vansker og en signifikant økning i fungering på skole, og med venner. Studien viser også at TF-CBT er mer effektiv i forhold til å redusere symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og generelle psykiske vansker enn vanlig behandling (Jensen et al., 2014).
  3. Symptomreduksjonen opprettholdes etter behandlingsslutt og også de med alvorlig depressive tilstandsbilder har god nytte av terapien (Jensen, Holt, & Ormhaug, 2017).
  4. Den terapeutiske alliansen predikerte utfall i TF-CBT gruppen og det var en interaksjonseffekt mellom de traumespesifikke metodene og allianse (Ormhaug, Jensen, Wentzel-Larsen, & Shirk, 2013).
  5. Foreldre rapporterer om betydelige plager på grunn av barnas traumer og om signifikant bedring i disse etter terapi (Holt, Cohen, Mannarino, & Jensen, 2014).
  6. Endringer i foreldrerespons medierte ikke behandlingseffekt i TF-CBT (Holt, Jensen, & Wentzel-Larsen, 2014).
  7. Endringer i uhensiktsmessige tanker medierer effekt i TF-CBT (Jensen, Holt, Ormhaug, Fjermestad, & Wentzel-Larsen, 2018).
  8. Foreldre og barn er fornøyd med behandlingen (Dittmann, 2010; Dittmann & Jensen, 2014).
  9. TF-CBT er mer helseøkonomisk lønnsomt enn TAU (Aas, Iversen, Holt, Ormhaug, & Jensen, 2018).
  10. Barn reagerer ikke spesielt negativt på å bli kartlagt for traumer (Dos Santos, Jensen, & Ormhaug, 2016; Skar, Ormhaug, & Jensen, 2019).
  11. Foreldredeltagelse og -engasjement er viktig for å unngå at barnet dropper ut av terapiforløpet. Å engasjere foreldrene i terapiarbeidet og snakke om eventuelle uoverenstemmelser eller usikkerheter er derfor viktig for å sikre at behandlingen gjennomføres (Ormhaug & Jensen, 2016).
  12. TF-CBT reduserer posttraumatiske stress symptomer (PTSS), posttraumatiske kognisjoner og depressive symptomer, og effekten opprettholdes etter behandlingsslutt. Det virker til at endringer i posttraumatiske kognisjoner medierer de terapeutiske effektene TF-CBT har på PTSS og depresjon (Knutsen, Czajkowski & Ormhaug, 2018).

 

Tilleggsinformasjon

Judith Cohen og Anthony Mannarino på Center for Traumatic Stress in Children & Adolescents i Pittsburg, USA har bistått med både opplæring og den forskningsmessige gjennomføringen av implementering- og forskningsprosjektet ved NKVTS.

Professor Stephen Shirk ved University of Denver har veiledet på prosessmål.

Et samarbeid med Department for Child and adolescent Psychiatry, University of Ulm, Tyskland, er etablert.

Det er etablert et felles europeisk samarbeid for implementering av TF-CBT i Europa.

Det er etablert et samarbeid med professor Gregory Aarons, Mark Erhart med kollegaer, utviklere av implementeringsledermodellen LOCI (Leadership and Organizational Change for Implementation) som benyttes i et utalg av BUPene.