Denne artikkelen tar utgangspunkt i en telefonundersøkelse om utsatthet for vold. 2437 kvinner og 2092 menn ble spurt om de hadde opplevd vold i barndommen: seksuelle overgrep og voldtekt, vold fra foreldre, eller vært vitne til vold mellom foreldre. De ble også spurt om vold i voksen alder: voldtekt, partnervold eller alvorlig fysisk vold fra andre enn partner. I tillegg ble personene spurt om andre alvorlige hendelser (eks. stalking, mindre alvorlig vold, vitne til vold).
Forskerne kontaktet et tilfeldig utvalg av Norges befolkning, slik at man kan vente at svarene så langt som mulig viser et riktig bilde av hvor stor del av befolkningen som er utsatt for ulike typer vold. Les mer om nivået av vold i befolkningen i NKVTS-rapport 1/2014.
Skyld og skam
De som svarte at de hadde opplevd vold eller andre alvorlige hendelser, ble deretter spurt om de følte skyld og/eller skam som følge av volden. Forskerne kartla også symptomer på angst og depresjon hos alle deltakere i studien.
Forskerne utviklet en ny skala for å måle skyld og skam i denne studien, kalt Shame and Guilt After Trauma Scale (SGATS). I tråd med annen psykologisk forskning måler den skyld og skam som separate følelser.
Gjeldene teori knytter ofte skyldfølelse til en handling, sentrert rundt en følelse av at man skulle ha tenkt, følt eller handlet annerledes. Skam er tett knyttet til sosiale relasjoner og til forestillinger om hvordan andre vil vurdere ens personlige egenskaper. En person som skammer seg forventer at andre vil reagere negativt hvis de får vite om det som har skjedd. Skam kan derfor lett føre til en unnvikende atferd fordi man holder opplevelsen for seg selv.
Tidligere forskning viser at det er en klar sammenheng mellom skam og psykiske problemer, mens forskning på sammenhengen mellom skyld og psykisk helse ikke har gitt enhetlige svar.
Sterk sammenheng mellom alle typer vold og skyld og skam
Resultatene viser at alle former for alvorlig vold har en klar sammenheng med skyld og skam. Studien bekrefter også at skyld og skam er separate følelser, og analysen viser at det er en selvstendig sammenheng mellom vold og hver av de to ulike følelsene.
Mange hadde opplevd skam, og de som hadde opplevd alvorlig vold rapporterte mer skam enn de som hadde opplevd andre alvorlige hendelser. Vold hang sammen med skam uansett om utøveren var en nærstående eller ikke, uansett om volden fant sted i barndom eller i voksen alder, og den gjaldt for både menn og kvinner. Det er altså ikke slik at det først og fremst er én type voldsoffer som føler skyld og skam.
Mange har vært utsatt for mer enn en type vold. Jo flere ulike typer vold folk hadde opplevd, jo høyere skam rapporterte de. Det tyder på at det er mengden av vold, heller enn spesielle aspekter ved hendelsen, som mest påvirker skam.
Er det forskjell på menn og kvinner?
Studien viser at alvorlig vold av enhver type gir følelser av skyld og skam hos den utsatte. Forskerne finner ikke grunnlag for å si at seksuell vold fører til mer skam enn annen vold, eller at man skammer seg mer dersom volden utøves i nære relasjoner.
Kvinner rapporterte om mer skam enn menn gjorde. Forskerne undersøkte om det skyldes at kvinner utsettes for mer alvorlig vold enn menn, men fant at kjønnsforskjellen besto selv om man tok høyde for alvorlighetsgraden. Forklaringen må derfor ligge andre steder. Kanskje opplever kvinner mer av hendelser det ikke ble tatt høyde for i disse analysene. I så fall vil den samlede effekten kunne bli sterkere for kvinner. Det kan også være at kvinner er mer tilbøyelige til å føle skam enn menn er.
Det er viktig å bemerke at selv om det finnes en kjønnsforskjell, er den gjennomgående svært liten. De fleste typer vold viste sterkere sammenheng med skyld og skam enn det kjønn gjorde. Det ser dermed ut til at det å være utsatt for vold i seg selv er en langt viktigere faktor for å oppleve skam og skyld enn kjønn er. Menn føler med andre ord også høy grad av skyld og skam som følge av alle typer vold. Selv om betydningen av kjønn besto når man justerte for andre faktorer, var betydningen gjennomgående lav.
Sammenheng mellom skam og psykiske lidelser
Både skam og skyld hang sammen med symptomer på psykiske lidelser, uavhengig av mengden vold personen har opplevd. Forskerne fant sammenheng både mellom skam og symptomer på angst/depresjon, og uavhengig av dette en sammenheng mellom skyld og symptomer på angst/depresjon. Skam viste den sterkeste sammenhengen. Sammenhengen mellom skam og symptomer på psykiske lidelser var på et klinisk relevant nivå, det vil si at den var på et slikt nivå at den som er utsatt antakelig merker det. Dette ikke var tilfelle for skyldfølelse.
Skamfølelse kan føre til at man ikke forteller sine nærmeste om det man har opplevd, og heller ikke oppsøker profesjonell hjelp for å bearbeide psykiske problemer. Det kan derfor være viktig for klinikere å spørre sine pasienter eksplisitt om opplevelser med vold og overgrep. Det kan også være viktig å kartlegge skamfølelse knyttet til slike opplevelser. Slike spørsmål er viktige enten personen er mann eller kvinne, etter en rekke ulike voldsopplevelser, og særlig dersom hun eller han har opplevd flere typer vold.
