Tema: Vold og overgrep

Perceived social support and posttraumatic stress symptoms in children and youth in therapy: A parallel process latent growth curve model

Birkeland, M. S., Holt, T., Ormhaug, S. M., & Jensen, T. K. (2020). Perceived social support and posttraumatic stress symptoms in children and youth in therapy: A parallel process latent growth curve model. Behaviour Research and Therapy. doi:10.1016/j.brat.2020.103655

Barn og ungdom som har gått i terapi for traumer kan få en bonuseffekt av behandlingen. De kan oppleve økt sosial støtte i hverdagen. Traumebehandling kan derfor gi håp og støtte til de mest sosialt isolerte og ensomme.

Terapeuter bør være oppmerksomme på pasientens sosiale nettverk under traumebehandling. Det viser denne studien som ser på hvordan traumebehandling og sosial støtte spiller sammen i et terapiforløp. Dette har i liten grad vært utforsket, spesielt blant ungdom.

Viktig å være klar over sammenhengen

Tidligere forskning har vist at en opplevelse av sosial støtte er vesentlig for hvor godt den enkelte takler traumatiske eller belastende hendelser. Mennesker som opplever mye sosial støtte generelt, er bedre rustet til å takle slike hendelser.

I traumebehandling går symptomer på posttraumatisk stress ofte hånd i hånd med en opplevelse av lite sosial støtte. Det er viktig at klinikere er klar over denne sammenhengen.

Sosial støtte som ledd i behandlingen

Noen traumatiserte ungdommer befinner seg i isolerte situasjoner. De kan for eksempel ha lite kontakt med venner eller familie. Noen har opplevd tillitsbrudd fra omsorgspersoner. På bakgrunn av dette er det ikke uvanlig at de har dannet seg negative oppfatninger om verdenen rundt, som at det ikke går an å stole på andre mennesker. Terapeuten kan utfordre disse forestillingene ved å oppfordre til å teste ut antakelsene de har om andre, for eksempel gjennom å velge å ta kontakt med folk og bli kjent med nye mennesker.

Det kan også være aktuelt å utforske det sosiale nettverket til traumatisert ungdom. Foreldre kan for eksempel få hjelp til å forstå og støtte barnet sitt bedre. Dette kan påvirke hvordan ungdommene opplever sosial støtte, og hvor mange og sterke symptomer på posttraumatisk stress de har.

Bør få tilgang på behandling

Å få tilgang på behandling for traumer kan gjøre at man opplever å ha mer tilgang på sosial støtte i etterkant. Det er derfor viktig at ungdommer får tilgang på slik behandling når de trenger det. Dette kan gi håp til de mest isolerte og ensomme.

Både endringer i symptomer på posttraumatisk stress, og endringer i opplevd sosial støtte ble registrert i studien. Ved starten av terapiforløpet var det ungdommene som hadde mest symptomer som opplevde minst sosial støtte. Det var også disse ungdommene som hadde størst effekt av behandling.

Varig effekt

Når ungdommer er i terapi, så får de kontinuerlig oppfølging fra en terapeut. Forskerne lurte på om det var derfor ungdommene følte seg mer støttet mens de var i terapi. Men det viste seg at effekten holdt seg, også etter at terapien var avsluttet.

Deltakerne ble spurt igjen 1,5 år etter at de var ferdig med behandling. Da rapporterte de at de fortsatt opplevde sosial støtte. Dette tyder på en varig effekt av traumebehandling.

Større effekt av TF-CBT

Til sammen deltok 156 barn og ungdom i studien som ble gjennomført i tidsperioden 2008 til 2011 ved norske Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Deltakerne var mellom 10 og 18 år. De ble spurt fem ganger om opplevd sosial støtte og symptomer på posttraumatisk stress. Første gang var ved terapistart, og siste gang var 18 måneder etter endt terapi.

Alle deltakerne fikk behandling for posttraumatisk stresslidelse. De fikk enten traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) eller den behandlingen som ellers ble tilbudt ved BUP på det tidspunktet. Deltakerne som fikk TF-CBT opplevde mer bedring av symptomer på posttraumatisk stress, mens opplevelsen av økt sosial støtte ikke så ut til å være avhengig av hvilken terapiform de hadde mottatt.

Forskerne

  • Birkeland, Marianne Skogbrott

    Birkeland, Marianne Skogbrott

    Forsker II / Ph.d.

    Vis profil
  • Jensen, Tine

    Jensen, Tine

    Forsker I/professor, UiO / ph.d. psykologi

    Vis profil
  • Ormhaug, Silje Mørup

    Ormhaug, Silje Mørup

    Forskningsleder / Forsker II - permisjon / psykologspesialist

    Vis profil