26 år etter brannen på Scandinavian Star var minnene om katastrofen livaktige for mange av de overlevende og etterlatte. De opplevde det som å reise tilbake i tid; når de tenker på det som skjedde den dramatiske natten var det som om de kunne se eller høre det som hendte. Dette er blant det forskere fant ut da de intervjuet overlevende og etterlatte i 2016.
Denne forskningsartikkelen viser at det er en sammenheng mellom hvor livaktige minnene oppleves og grad av posttraumatisk stress. Jo mer livaktige disse minnene var, jo større sjanse var det for at personen fortsatt var plaget av symptomer på posttraumatisk stress.
185 overlevende og etterlatte delte sin historie med forskerne
Denne studien var en del av en større undersøkelse som omhandlet erfaringer og helse hos overlevende og etterlatte 26 år etter brannen på Scandinavian Star. I forbindelse med at Stortinget opprettet en uavhengig granskingskommisjon, fikk NKVTS i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av overlevende og etterlatte. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2016. I alt 185 personer samtykket i at resultatene kunne brukes i forskning, hvorav 94 var overlevende og 91 etterlatte. 7 % av de overlevende hadde også mistet et familiemedlem i brannen. Av de etterlatte hadde 86 % mistet ett, to eller tre nære familiemedlemmer, mens de resterende hadde mistet andre familiemedlemmer eller eks-partnere.
Datainnsamlingen ble gjennomført som personlige intervjuer, og var en blanding av spørreskjema som deltakerne selv besvarte på en iPad, og strukturerte spørsmål stilt av en intervjuer. Spørsmålene om minner besvarte deltakeren på egen hånd ved bruk av iPpad, med en intervjuer tilgjengelig.
Deltakerne svarte blant annet på spørsmål om hvordan de opplevde minnene om katastrofen. De overlevende og etterlatte ble bedt om å tenke tilbake på sine opplevelser og deretter svare på spørsmål om minnenes livaktighet. De ble spurt om i hvilken grad de kunne se hendelsen for seg, om det var som om de kunne høre det som skjedde, om de kunne kjenne lukten, om det var som å reise tilbake i tid, om det var som å gjenoppleve det som skjedde, og om de opplevde intense følelser. Deltakerne ble også spurt om hvor sentral hendelsen var i livshistorien, og nivå av posttraumatisk stress.
Hendelsen mer sentral for de etterlatte
Noen mennesker som utsettes for en traumatisk hendelse, vil i ettertid se på denne hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre blir ikke hendelsenså sentral i livshistorien. Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. I denne studien så forskerne at personer som opplevde hendelsen som sentral, ofte hadde mer virkelighetsnære minner om det som skjedde. Dette er i tråd med annen forskning.
De som opplevde at hendelsen var sentral i livshistorien deres, hadde også økt risiko for posttraumatisk stress. Forskerne fant at de etterlatte i større grad enn de overlevende opplevde katastrofen som en sentral hendelse i livet sitt.
Les om sentralitet blant de som opplevde bombeangrepet på regjeringskvartalet.
De etterlatte hadde også høyere nivå av posttraumatisk stress. Funnene viser at 19 % av de etterlatte, og 16 % av de overlevende, fortsatt hadde så høyt stressnivå at det kan karakteriseres som over terskelverdien for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Når det gjaldt virkelighetsnære minner, var dette omtrent like vanlig hos overlevende og etterlatte. Når noen man er i glad i dør i en katastrofe, kan det altså gi like intense minner som å være i livsfare selv. Minnene tok imidlertid ikke samme form: Overlevende fortalte i større grad om minner om hvordan det luktet, mens de etterlatte i større grad opplevde intense følelser og at de gjenopplevde hendelsen.
Minner, sentralitet og posttraumatisk stress i kompleks sammenheng
De som følte at katastrofen var en sentral del av livshistorien hadde ofte høyere nivå av posttraumatisk stress. Det samme gjelder for de som hadde virkelighetsnære minner.
Tidligere forskning har antydet at virkelighetsnære minner kan være en bro mellom sentralitet og PTSD. I denne studien så forskerne at sentralitet og minner påvirker posttraumatisk stress uavhengig av hverandre. Det betyr at slike minner kan medføre at hendelsen blir mer sentral, og dermed forsterke eller opprettholde posttraumatiske symptomer.
For å få klarhet i denne sammenhengen trengs det studier som undersøker utviklingen av PTSD, minner og sentralitet over tid (longitudinelle studier). En mulighet er at disse fenomenene er knyttet sammen i en stadig serie av gjensidige påvirkninger (feedback loop). Rekkefølgen på hvordan disse faktorene henger sammen bør undersøkes nærmere.
Traumatiske minner tett integrert i hukommelsen
Det er enighet blant forskere om at traumeminner har betydning for utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er imidlertid ikke enighet om hvordan dette skjer, eller hvordan traumatiske hendelser huskes.
Noen forskere mener at traumeminner kan være vanskeligere å gjenhente fordi slike minner er mindre integrert i vår selvbiografiske hukommelse på grunn av strategier som unnvikelse og undertrykking av ubehagelige tanker. Ifølge denne tilnærmingen er det også denne manglende integreringen av minnene som fører til påtrengende ufrivillige traumeminner, som er et av de karakteristiske symptomene i posttraumatisk stresslidelse.
Funnene i denne studien støtter imidlertid det motsatte synet: Andre forskere mener at traumeminner tvert imot har en tendens til å bli tett integrert med oppfatninger om oss selv, og i vår selvbiografiske hukommelse. Dette gjør at traumeminnene er lett tilgjengelige, noe som kan føre til mer påtrengende minner og posttraumatisk stress. Ifølge dette perspektivet er traumeminner karakterisert av at de er lett tilgjengelige, virkelighetsnære og livaktige. Det finnes mye dokumentasjon for at det siste er tilfelle, og at mennesker som har opplevd traumer har lett for å framkalle disse minnene, både frivillig og ufrivillig. Det støttes også av denne studien.
