– Omfangsundersøkelser viser at en høy andel av befolkningen i Norge har opplevd vold og seksuelle overgrep. Et fåtall av tilfellene blir anmeldt og de fleste utsatte mottar ikke profesjonell hjelp, sier Gertrud Sofie Hafstad. Hun er forskningsleder ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), og prosjektleder for Disclosure-prosjektet som er finansiert av Norges forskningsråd.
Trolig at flere utsatte har behov for hjelp
Hafstad forteller at forskning viser en klar sammenheng mellom det å være utsatt for vold og overgrep og sjansen for å utvikle helseplager på kort og lang sikt.
– Selv om det er ulik grad av alvorlighet i volden og overgrepene personene er utsatt for, er det god grunn til å tro at mange går med vanskelige erfaringer de ikke får noen hjelp med å håndtere. Dette prosjektet handler om å finne ut hvordan vi kan hjelpe flere til å fortelle om opplevelsene sine.
Ikke bare helseplager
Hafstad forteller at den som er utsatt for vold, ofte kan bli usikker på sin egen verdi. Mange opplever skyld eller skam over det de har opplevd, sliter med angst og depresjon, men også viktige relasjoner til andre mennesker kan bli utfordrende. Samme gjelder for evnen til å stå i utdanningsløp og arbeid.
– Ofte vet ikke de som har vært utsatt selv hva de trenger hjelp med, og setter ikke utfordringene de strever med i hverdagen i sammenheng med overgrepet. Når det kommer for dagen at man har vært utsatt for vold eller overgrep, enten ved at man selv forteller, eller ved at andre oppdager at det har skjedd, kan man få hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene, sier Hafstad.
Hun legger til at det å fortelle andre om egne erfaring med vold og overgrep ofte skjer etter en selektiv prosess. De fleste gjør grundige overveiinger av hvem de forteller til, hva de forteller og når.
– Forskning viser at mange venter lenge med å fortelle. Mange forteller først om overgrep som har skjedd hjemme, etter at de selv har flyttet hjemmefra. Det kan være mange årsaker til dette. En kan være at risikoen for negative reaksjoner er mindre, sier Hafstad.
Samarbeider med hjelpetjenester og politi
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Alarmtelefonen for barn og unge, og Volds- og overgrepslinjen (VO-linjen), samt med RISK (avdeling for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner) ved Oslo politidistrikt.
Forskerne får tilgang på anonymiserte chattelogger fra hjelpelinjene, i tillegg til statistikk som viser kjønn og alder på dem som ringer og hvorfor de har valgt å ta kontakt.
– Kontakt med hjelpetelefoner er for mange et første steg for å fortelle om overgrep og å be om hjelp. Vi ønsker å analysere dialogen mellom de utsatte og hjelpelinjene. Da kan vi finne kjennetegn ved dem som tar kontakt og se hva som bidrar til at de som har vært utsatt velger å kontakte hjelpelinjene, hvilke vurderinger og råd som gis i hjelplinjen, og hva som leder til at den som har vært utsatt velger å søke videre hjelp og anmelde, eller lar det være. Vi kan også se om det er forskjell på hva de forteller på telefon eller chat, og dette kan gi oss ny kunnskap om hvordan disse tilbudene fungerer for utsatte, sier Hafstad.
Èn av tre får plager
Det er ikke alle som utvikler posttraumatiske stressplager etter vold og overgrep. Forskning viser at det gjelder om lag én av tre utsatte. Mange vil ikke ha behov for behandling, men likevel ha nytte av at volden opphører, saken bli oppklart og kommer til rettssystemet og den skyldige blir dømt.
To stipendiater tilknyttet forskningsprosjektet skal i en periode hospitere hos RISK. Der skal de lære hvordan politiet tenker i saker med vold. Til gjengjeld skal forskerne bidra til å oppdatere politiets retningslinjer for å avdekke vold.
– Vi tenker at det at så mange ikke forteller om egne opplevelser med vold og seksuelle overgrep er et viktig samfunnsproblem vi skal løse sammen med hjelpelinjene og politiet. Vi vet at det er en ganske stor andel som har opplevd vold eller overgrep. Forsvinnende få forteller, slik at de utsatte ikke får hjelp og få utøvere blir dømt, sier Hafstad.
Faktaboks:
- Prosjektnavn: Disclosure
- Prosjektleder: Hafstad, Gertrud Sofie
- Henter dato fra de to store omfangsundersøkelsene Uevo (UEVO-studien. Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep – NKVTS) og Omfangsundersøkelsen 2021 (Omfangsundersøkelse om vold og overgrep 2021 – NKVTS)
- Finansiert av Forskningsrådet