Korona, smitteverntiltak og voldsutsatte


Se vår samleside med råd til ulike grupper: helsepersonell, voksne, barn, sårbare familier og personer som sliter psykisk.

Partnervolden øker i kriser

Fra hele verden kommer det nå rapporter om økt partnervold som følge av koronakrisen og de smitteverntiltakene med isolering i hjemmet som er innført. Regjeringer i land som Sverige, Australia og Frankrike har allerede satt av ekstramidler til arbeid mot vold i nære relasjoner for å demme opp for noen av konsekvensene av koronakrisen for voldsutsatte. Forskning viser at økonomiske og sosiale kriser fører til økt risiko for vold i familien. Dette så man etter finanskrisen i Storbritannia og Spania.

En gjennomgang av hvem som søker dagpenger fra NAV viser at kvinner, ungdom og personer med innvandrerbakgrunn er de som rammest hardest av permitteringer og arbeidsløshet i den pågående krisen. Økonomisk utrygghet er en risikofaktor for økt partnervold.  Studier fra områder med krig og humanitære kriser viser at partnervolden øker. I en rekke reportasjer fra land som har innført strenge smitteverntiltak rapporteres det om vold eller risiko for vold. FN-organisasjoner som UN Women og Verdens helseorganisasjon og Europarådet understreker behovet for oppmerksomhet omkring partnervold. Forskning fra NKVTS viser at voldsutsatte ofte strekker seg langt for å holde familien i gang, skjerme barna og hjelpe og støtte den voldsutøvende partneren som ofte sliter på ulike måter. Men nå har mulighetene for å skjerme både barna og seg selv blitt betraktelig mindre. Siden smitteverntiltakene også fører til at de som lever med vold nå må være inne med voldsutøveren døgnet rundt vil partnervolden øke.

Mødre har fortsatt hovedansvaret for å få familien til å gå rundt. Dette gjelder også de voldsutsatte mødrene. Det er en stressende situasjon for mange familier nå, hvor man skal skaffe nødvendige forsyninger, forhindre smitte, holde motet oppe, eventuelt jobbe fra hjemmekontor og holde barna i aktivitet. Hvordan blir det det da i familier der alle til vanlig må liste seg rundt for ikke å provosere en uforutsigelig og følelsesmessig ustabil person som reagerer med aggresjon i møte selv med små hverdagslige utfordringer? Forskning på voldsutøvende fedre som går i behandling viser at disse fedrene skårer langt under normalbefolkningen på tester som måler foreldreferdigheter og viser liten forståelse for barnas behov og følelser. Livet for både mødre og barn i disse familiene er til vanlig svært krevende, og nå kan vi anta at det skrus opp til maks.

Erkjennelsen av at risikoen for å utsettes for partnervold øker under korona-pandemien og i lignende situasjoner bærer også i seg en erkjennelse av at aggresjonsnivået og risikoen for utøvelse av vold øker hos noen grupper i befolkningen i slike situasjoner.

Korona-krisen er en tid der arbeidsledigheten øker kraftig, mange opplever store bekymringer og usikkerhet på grunn av økonomi, sykdom og helse, og den allmenne bevegelsesfriheten er sterkt redusert på grunn av smitteverntiltak. I noen hjem kan det at man blir tvunget til å være mye sammen føre til økt konfliktnivå, aggresjon og vold, og trangboddhet kan øke risikoen ytterligere. Blant skadelige effekter av karantene og isolasjon er økt stress, frustrasjon, irritabilitet og sinne, i tillegg til at kronisk og langvarig stress kan føre til økt symptomtrykk hos personer med både milde, moderate og alvorlige psykiske lidelser, som angstlidelser, depresjon og personlighetsforstyrrelser​. Arbeidsledighet øker risikoen for kriminalitet og voldsutøvelse i befolkningen generelt og økonomiske nedgangstider øker risikoen for utøvelse av partnervold spesielt. I tillegg kan arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider føre til økt alkohol- og rusmisbruk, som igjen kan øke risikoen for utøvelse av vold.

I slike situasjoner som korona-pandemien kan personer som allerede har aggresjonsproblemer eller som utøver vold oppleve at problemene deres intensiveres slik at de skremmer, skader eller kontrollerer andre med sin atferd. På grunn av den brå omveltningen mange har opplevd de siste ukene, og på grunn av den nye og krevende situasjonen mange nå står i, kan også personer som ikke tidligere har utøvd vold ha økt risiko for å gjøre det.

Det finnes altså en samfunnsmessig risiko for økt familievold.

Hittil har det vært et stort og nødvendig fokus på barns situasjon med stengte skoler og fritidsaktiviteter med råd om hvordan foreldre kan snakke med barna, og tilrettelegge for barns hverdag. Statsministeren holdt egen pressekonferanse for barn og det er også laget egen informasjon om koronakrisen rettet mot barn  herunder barn som har en særlig vanskelig familiesituasjon med opplysninger om hvor de kan henvende seg. Dette er bra og viktig. Denne oppmerksomheten må utvides til å gjelde alle som lever med vold, også de som ikke er foreldre.

Det særegne med denne epidemien

Stille før stormen

Det er ikke gitt at voldsutsatte vil oppsøke hjelp mens smitteverntiltakene er på sitt strengeste, men at de holder ut mens tiltakene pågår. En representant for en organisasjon som arbeider mot vold i Wuhanprovisen i Kina forteller om en dramatisk økning i etterkant av pandemien. Det kan altså være at hjelpeapparatet vil få en økning når tiltakene blir mindre strenge.

Reduserte tilbud

Smitteverntiltak fører til at en rekke tilbud til voldsutsatte og voldsutøvere har blitt redusert. I likhet med andre offentlige tjenester har de problemer med ansatte i karantene eller ansatte som må være hjemme med barn. Familievernkontorene tilbyr telefon- og videokonsultasjon. De er en viktig instans til å fange opp partnervold og ulikt maktforhold i parrelasjonen. Vår forskning viser at voldsutsatte i varierende grad får oppfølging av familievernet og at terapeutene ikke nødvendigvis identifiserer volden i møte med paret. Når konsultasjonen foregår over telefon eller video kan dette bli enda vanskeligere. Krisesentrene har også måttet redusere tilbudet sitt. Det trengs en kartlegging av hvordan hjelpeapparatet for voldsutsatte fungerer under krisen, og hva som skal til for at det skal fungere optimalt i denne unntakstilstanden.

Vi vet at situasjonen for mange voldsutsatte, både barn og voksne, forverrer seg i situasjoner som den vi opplever nå. Det kan også være slik at flere som ikke har opplevd vold tidligere vil utsettes for vold under korona-pandemien. Derfor er det viktig at tilbudene til utsatte for vold, overgrep og omsorgssvikt ikke bare opprettholdes, men også at hjelpebehovene hos disse gruppene vurderes underveis mens pandemien utvikler seg, slik at tilbudet kan dimensjoneres til nye og endrede behov som kan oppstå framover.

Det er imidlertid også viktig at tilbudet til de som utøver vold opprettholdes, slik at de kan få hjelp til å håndtere situasjonen de står i og gjennom det forebygge ny eller intensivert vold.

Hjelpetilbud til både utsatte og utøvere bør også være forberedt på at det kan komme bølger av nye henvendelser eller intensiverte problemer hos eksisterende klienter og brukere, for eksempel når de strengeste smitteverntiltakene slippes opp. I tillegg bør tilbudene, i den grad de har mulighet til det, kommunisere tydelig at de er tilgjengelige for nye brukere, også selv om eventuelle nye behandlingsforløp ikke kan settes i gang mens de strengeste smitteverntiltakene pågår.

Viruset kan brukes som en ny kontroll-mekanisme

Det meldes fra både USA og Australia at hjelpetjenester som jobber med voldsutsatte at de får henvendelser om at koronasmitte og koronatiltak brukes direkte av voldsutøvere som et nytt pressmiddel, trussel eller middel til å kontrollere partneren. At koronautbruddet gir voldsutøvere nye maktmidler er som forventet utfra forskningen på vold og kontroll der det er kjent at voldsutøvere bruker en rekke strategier for å kontrollere partneren. Vår forskning på vold i parforhold viste at i prinsippet kan hva som helst anvendes som del av et kontroll- og voldsregime. Vi fant for eksempel at forestillinger om kjærlighet og idealer om gode parforhold, samt likestilt arbeidsdeling i hjemmet og likestilt foreldreskap ble brukt for å kontrollere. Samtidig er bruken av frykt for viruset og smitteverntiltakene en ny og spesifikk voldsform i en særlig tilspisset situasjon. I en tid der det er et stort fokus på solidaritet og at man skal hjelpe hverandre både innad i familien og i samfunnet er det ekstra viktig å være klar over at for noen vil denne situasjonen forrykke en allerede skjev maktbalanse og gi voldsutøveren nye maktmidler. Det er derfor viktig med kunnskap om hva som kjennetegner slike forhold, å kunne gjenkjenne tegn på at noen er voldsutsatt, hva som kjennetegner voldsutøvere og dynamikken i slike forhold.

Nylig ble en mann i Stavanger siktet for mishandling etter en voldshendelse i forbindelse med koronakarantene som retten så som del av sjikanerende og truende oppførsel. Mannen slo sønnen med flat hånd etter en krangel om en selvpålagt karantene som familiefaren hadde innført for familien under koronakrisen.

Retten viste blant annet til mannens «sjikanerende og truende oppførselen den siste tiden er en oppblussing av en type oppførsel som siktede har utvist overfor ektefellen over lengre tid. Utviklingen den siste tiden ser etter rettens syn å være at denne oppførselen nå i større grad også går utover barna.»

Dette viser at også i Norge kan koronakrisen inngå i voldsutøvers voldsregime. For eksempel kan hvem som får bestemme hvilke og hvor strenge smittevernregler man skal følge i familien inngå i et større bilde av mekanismer for kontroll og maktutøvelse over barn og voksne voldsutsatte. Videre viser dette eksempelet at volden sjelden rammer bare barn eller bare voksne. I familier der det er en voldsutøver er alle de andre ofre.

Reproduktiv og seksuell vold

Det er kjent at vold i parforhold øker i graviditeten. Seksuell vold og reproduktiv vold – vold i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel – er også delvis overlappende.  Hvordan blir det når voldsutsatte gravide kvinner nå er innesperret med en voldelig partner? Gravide og nyfødte er også en risikogruppe for infeksjoner på grunn av at immunforsvaret er svekket. Tidligere epidemier som spanskesyken, SARS og Ebola-epidemien rammet gravide kvinner hardt. Så langt er det for tidlig å si om dette gjelder koronasmittede, men for alle epidemier gjelder at risikoen er forhøyet for både de aller eldste og for spedbarn. Frykten for ikke å få tilstrekkelig oppfølgning fra et overarbeidet helsevesen gjelder alle gravide, og rammer voldsutsatte gravide særlig.

Den psykiske belastningen ved bruk av koronasmitte som trussel og maktmiddel vil kunne ramme gravide kvinner særlig hardt i en særlig utsatt situasjon.

Det forventes at det fødes flere barn som følge av koronatiltakene og hjemme-isoleringen. Det kan anses som en gledelig nyhet, men en del av dem vil være unnfanget som følge av voldtekt i parforholdet, og en del vil bli født med voldserfaringer og kanskje skader som følge av dette.

Koronatiltakene rammer kjønnsskjevt

Kvinner er i flertall blant permitterte og oppsagte. Bortfall av egen inntekt og dårligere økonomi gir redusert handlingsrom, og det blir vanskeligere å bryte ut av et forhold der det er vold. Samtidig gir dårlig økonomi generelt økt risiko for vold, også i en normalsituasjon.

Behov for proaktiv holdning

Mange offentlige hjelpeinstanser har nå redusert sitt tilbud eller gått over til å kun ha kontakt med klienter og brukere over telefon eller videosamtale. I dagens situasjon er det viktig at voldsutsatte har kanaler som de kan bruke når det ikke er mulig å snakke i telefon fordi man er hjemme sammen med voldsutøver i langt større grad enn tidligere.

Det er viktig å opprettholde eksisterende tilbud til både voldsutsatte og voldsutøvere, men også å vurdere behovet for økt innsats underveis i utviklingen av pandemien, slik at man raskt og effektivt kan møte endrede og nye hjelpebehov.

For hjelpetilbud til personer som utøver vold er det til enhver tid viktig å vurdere og håndtere risiko for ny eller intensivert vold, blant annet gjennom å også ha kontakt med den/de som har vært utsatt for volden. Voldsutsatte kan ha færre muligheter til å oppsøke hjelp og snakke uforstyrret med hjelpere under korona-krisen fordi den som utsetter dem for vold har større anledning til å overvåke og kontrollere dem. Derfor er det viktig at hjelpetilbud for voldsutøvere fortsetter å følge opp kontakten med den som har utøvd vold i et parforhold eller en familie tett og i noen tilfeller hyppigere enn vanlig gjennom denne perioden.

NKVTS har i sine råd i forbindelse med korona-krisen anbefalt at alle aktuelle tjenester, i større grad enn vanlig, inntar en proaktiv holdning til de brukergrupper de har som målgruppe. Vi anbefaler at de som er i risikosituasjoner eller som er særlig belastet blir kontaktet, der det er mulig, og at det lages klare rutiner for hvordan det skal skje og hvilke tjenester som har ansvar for hvilke grupper av berørte. Den som er delegert ansvar for oppfølgingen tar aktivt kontakt med de berørte, vurderer hjelpebehov og tilbyr tilpasset hjelp.

Som nevnt over er det viktig at voldsutsatte selv har kanaler som de kan bruke når det ikke er mulig å snakke i telefon fordi man er hjemme sammen med voldsutøver hele tiden. For eksempel kan man opprette chat i forbindelse med Volds- og overgrepslinjen, og opprette mulighet for å kontakte krisesentre på SMS eller lignende. Besøksforbud og omvendt voldsalarm bør benyttes som beskyttelse av voldsutsatte der det er aktuelt.

Det er også viktig å kommunisere tydelig utad til befolkningen om ulike tilbud til personer som opplever aggresjonsproblemer eller som tidligere har utøvd vold – for eksempel Alternativ til vold, Sinnemestring, littsint.no, samt tilbudet som gis på familievernkontorene. Man kan også vurdere å prøve ut nye metoder som gir nye og flere muligheter for voldsutsatte å melde fra om at de trenger hjelp, f. eks. gjennom å gjøre det mulig å varsle om vold på apotek og i matbutikker etter modell fra Frankrike.

Vi på NKVTS utvikler gjerne våre forslag, og kommer med ytterligere innspill, om det finnes behov for det.

Under finner dere forskningslitteraturen som er anvendt i notatet, mens referanser til journalistiske arbeider er hyperlenket i teksten.  

Litteratur

Askeland, I., & Råkil, M. (2017). Models on treatment of intimate partner violence: Gender-based and trauma-informed work at alternative to violence in Norway. In Holt, S., Øverlien, C., & Devaney, J. (eds.). Responding to Domestic Violence: Emerging Challenges for Policy, Practice and Research in Europe. London: Jessica Kingsley Publishers.

Belén Sanz-Barbero, Carmen Vives-Cases, Laura Otero-García, Carles Muntaner, Jordi Torrubiano-Domínguez, y Patricia O’Campo, Intimate partner violence among women in Spain: the impact of regional-level male unemployment and income inequality, European Journal of Public Health, Volume 25, Issue 6, December 2015, s 1105–1111, https://doi.org/10.1093/eurpub/ckv048

Bjørnholt, M. & Helseth, H. (2019). Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt. NKVTS-rapport 2/2019. https://www.nkvts.no/rapport/vold-i-parforhold-kjonn-likestilling-og-makt/

Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2019). «Jeg ville jo si nei» – seksuell vold i parforhold. I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt & S. Mossige (Red.) Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak (s. 86-104). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215032320-2019-05

Bratsberg, B., Markussen, B.S., Røed, K., Raaum, O., Vigtel , T. & Eielsen, G. (2020) Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen. Oslo: Frischsenteret.

Brooks, S. K., Webster, R. K., Smith, L. E., Woodland, L., Wessely, S., Greenberg, N., & Rubin, G. J. (2020). The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. The Lancet. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30460-8

Cant, R. L., O’Donnell, M., Sims, S., & Harries, M. (2019). Overcrowded housing: One of a constellation of vulnerabilities for child sexual abuse. ​ Child Abuse & Neglect,​ 93, 239–248. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2019.05.010

Jensen, B., Studsrød, I. & Viste, M.V. Partnervold: Under graviditeten var det skikkelig ille. Fontene forskning 2/2014. (s. 18-30)

Mohaupt, H., Duckert, F. & Askeland, I.R. How Do Men in Treatment for Intimate Partner Violence Experience Parenting their Young Child? A Descriptive Phenomenological Analysis. J Fam Viol (2019). https://doi.org/10.1007/s10896-019-00083-x

Müller, C. & Tranchant, J-P. (2017). Tackling violence against women and girls in Gaza. Working paperNKVTS (2020). Psykiske helsekonsekvenser for sårbare grupper under koronaviruspandemien i et 2-3 måneders perspektiv. Notat. https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/03/Psykiske-helsekonsekvenser-for-s%C3%A5rbare-grupper-under-koronaviruspandemien_-2-3-mnd-perspektiv.pdf

Rege, M., Skardhamar, T., Telle, K. E., & Votruba, M. E. (2019). Job displacement and crime: Evidence from Norwegian register data. Labour Economics, 61https://doi.org/10.1016/j.labeco.2019.101761

Smeby, Kristine Warhus (2017). Likestilling i det tredje skifte? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote. Phd-avhandling. Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2453772

Stark, E. (2007). Coercive control: The Entrapment of women in personal life. Oxford: Oxford University Press.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf

Van Bavel, J. J., Boggio, P., Capraro, V., Cichocka, A., Cikara, M., Crockett, M., … Willer, R. (2020, March 24). Using social and behavioural science to support COVID-19 pandemic response. Pre-print. https://doi.org/10.31234/osf.io/y38m9

Walby, S., Towers, J., & Francis, B. (2016). Is violent crime increasing or decreasing? A new methodology to measure repeat attacks making visible the significance of gender and domestic relations. British Journal of Criminology56(6), 1203-1234. https://doi.org/10.1093/bjc/azv131

Work With Perpetrators. European Network. (2020). Ensuring responsible perpetrator work during the COVID-19 pandemic. Retningslinjer. Hentet fra https://www.work-with-perpetrators.eu/covid-19, lesedato: 04.03.20.

Østby, Gudrun (2014) Violence Begets Violence: Armed Conflict and Domestic Sexual Violence in Sub-Saharan Africa, presented at SVAC (Sexual Violence and Armed Conflict) Workshop, Harvard University, Cambridge, MA, 2–3 September. Hentet fra: https://www.prio.org/Publications/Publication/?x=10380, lesedato: 03.04.20.