Hovedmål
Vi søker deltagere!
Kontakt prosjektleder Solveig Bergman
E-post: solveig.bergman@nkvts.no
Prosjektet vil utformes og gjennomføres i samarbeid med samiske forsknings- og kompetansemiljøer. Det er en del av voldsprogrammet ved NKVTS (2019-2024).
Prosjektet består av følgende deler:
- Fortellinger om opplevelser og erfaringer med vold og overgrep i samiske samfunn.
- Kunnskap om utøvere av vold og overgrep, blant annet i konteksten av kjønnskulturer.
- Data om utsattes tilgang på tjenester og rettferdighet, blant annet i form av kulturelt og språklig tilpassede tiltak.
Prosjektet viderefører forskningen ved NKVTS om vold i samiske samfunn. Det bygger på det tidligere prosjektet Vold i nære relasjoner i samiske samfunn og på Vold i nære relasjoner i samiske samfunn II – forprosjekt.
Økt utsatthet for personer med samisk bakgrunn
Personer med samisk bakgrunn, og særlig samiske kvinner, rapporterer om mer utsatthet for vold og seksuelle overgrep enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. Det kom fram i forskning utført av Astrid Eriksen med kolleger basert på data fra helse- og levekårsstudien SAMINOR 2 (se ref. nedenfor). SAMINOR drives av Senter for samisk helseforskning ved UIT Norges arktiske universitet (www.saminor.no), og det planlegges nå en ny undersøkelse, SAMINOR 3 (for mer informasjon, se www.saminor.no).
I NKVTS-prosjektet «Vold i nære relasjoner i samiske samfunn» studerte vi hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, og så blant annet på barrierer i hjelpsøking som særskilt kan relateres til samiske samfunn. Prosjektet var initiert og finansiert av Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet.
Også ved SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) pågår forskning om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Samtidig står en rekke forskningsbehov udekket. NKVTS’ bidrag til videre forskning på temaet har som formål å gi utdypet kunnskap om fenomenet vold og overgrep i samiske samfunn, blant annet om voldens eventuelle særtrekk og uttrykksformer. Samtidig vi vil se forskningen på vold i samiske samfunn i sammenheng med øvrig forskning på vold i nære relasjoner og sentrale dimensjoner som kjønn, likestilling og makt:
- Kan det historiske bakteppet ved fornorsknings- og assimileringspolitikken ha påvirket fenomenet vold og overgrep i samiske samfunn?
- Har vold og overgrep særlige kjennetegn i samiske samfunn?
- Hvordan innvirker sosiokulturell og religiøs kontekst i samiske samfunn på hvordan vold forstås, håndteres, hvordan voldsutsatte blir møtt av lokalsamfunnet og hvordan vold kan forebygges?
Virkningen av historiske traumer
Prosjektet vil trekke på internasjonal urfolksforskning og postkolonial forskning om vold og seksuelle overgrep. I denne forskningen knyttes voldsutsatthet blant dagens urfolk til den historiske arven fra koloniseringstiden. Forskningen ser en sammenheng mellom kolonisering og ulike uttrykk for problemer i dagens urfolkssamfunn, som for eksempel psykisk stress, identitetskriser, selvhat, rusproblemer, og vold og overgrep.
Ettervirkningene av assimileringspolitikken i form av diskriminering, nedvurderende og stereotypiske holdninger og manglende anerkjennelse av språk og kultur, kan sitte i lenge. Blant urfolk og andre minoritetsgrupper kan fortidens behandling av gruppen bli en viktig del av både den kollektive og individuelle identiteten. Foreløpig har vi lite forskning i de nordiske landene om de mer langsiktige virkningene som denne typen av historiske traumer kan ha hatt på sosiale problemer og psykisk helse i det samiske samfunnet.
Imidlertid har vektleggingen av assimileringspolitikken og kollektive traumer som eneste eller viktigste årsaksforklaring for vold og overgrep innen urbefolkninger også blitt kritisert. Det er viktig både å studere urfolks relasjoner til staten og «storsamfunnet»,og kjønnede relasjoner innen urfolksbefolkninger. Analysen bør også ta høyde for økonomisk deltakelse, og herunder kjønnede strukturer innen tradisjonelle næringer som reindriften.
Vi mener videre at analysen også må inkludere interseksjonelle perspektiver, der vi studerer hvordan kategorier som kjønn, etnisitet, kultur/religion, sosial klasse og levekår, samt seksuell orientering og alder påvirker hverandre i et gjensidig samspill. I tillegg er det viktig å studere hvorvidt det finnes forskjeller i voldsutsatthet innenfor det mangfoldige samiske samfunnet.
* ) Se f.eks.: Astrid M.A. Eriksen: Breaking the silence: Interpersonal violence and health among Samin and Non-Sami. A population-based study in Mid- and Northern Norway, University of Tromsø, 2017 (doktorgradsavhandling)
Eriksen, A.: Omfang av vold og seksuelle overgrep blant samer og ikke-samer (2020). I Bredal, A., Eggebø, H. & Eriksen, A.M.A. (red.). Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Øverli, I.T., Bergman, S. & Finstad, A.-K (2017). «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. (rapport nr. 2/2017). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Metode
Prosjektet vil i hovedsak benytte seg av kvalitative tilnærminger, f.eks. individuelle intervjuer, ev. fokusgrupper, og dokumentanalyse.
Tilleggsinformasjon
Prosjektet er en del av voldsprogrammet ved NKVTS (2019-2024), som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet.
Prosjektet søker intervjudeltakere fra alle deler av det samiske samfunnet i Norge, både personer som har opplevd vold og overgrep eller som har gått over streken overfor en partner eller annen nærstående, og deltakere som ikke har slike erfaringer selv.
Mer informasjon kan fås av prosjektleder Solveig Bergman, e-post: solveig.bergman@nkvts.no