Stepping together for children after trauma: protocol for a randomized controlled trial of a parent-led treatment in first-line services (NorStep Study).

Kan lavterskel behandling gi flere barn hjelp etter traumer?

Traumatiske opplevelser i barndommen, som vold i hjemmet, alvorlige ulykker eller overgrep, kan få alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse. Uten behandling kan slike erfaringer føre til posttraumatiske stress-symptomer, søvnproblemer og depresjon. Flere strever også med skolevansker og har økt risiko for psykiske lidelser senere i livet.

Det er ikke alle barn som trenger hjelp, som får tilgang til dokumentert effektiv traumebehandling. Dette gapet mellom behov og tilgjengelige tjenester er en stor utfordring for helsevesenet.

Behov for mer tilgjengelig behandling

I denne artikkelen presenterer forskerne Trinnvis sammen-studien, en norsk randomisert kontrollert studie. De undersøker effekten av en foreldrestyrt traumebehandling for barn i alderen 7–12 år.

Behandlingsmodellen heter “Stepping Together for Children after Trauma”. Den er originalt utviklet i USA og bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Modellen er utviklet for å kunne brukes som et lavterskeltilbud i førstelinjetjenestene. På norsk har modellen fått navnet Trinnvis sammen.

Det som skiller Trinnvis sammen fra tradisjonell traumebehandling, er foreldrenes rolle. Foreldrene leder store deler av behandlingen for barnet. Terapeuten gir støtte, veiledning og oppfølging underveis.

Når deler av behandlingsansvaret flyttes fra terapeut til foreldre, kan flere barn få hjelp tidligere. Samtidig kan tjenestene bruke terapeutressursene mer målrettet til barn og familier med større og mer sammensatte behov.

Studiens fremgangsmåte og formål

Trinnvis sammen-studien sammenligner Trinnvis sammen med vanlig behandling (såkalt «treatment as usual») i kommunale tjenester. Målet er å rekruttere 160 barn og deres omsorgspersoner fra rundt 30 kommuner.

Forskerne følger barna i ett år gjennom spørreskjemaer og kliniske vurderinger. I tillegg henter de inn registerdata om bruk av helsetjenester og medisiner i opptil tre år etter behandlingsstart. Denne kombinasjonen gjør det mulig å undersøke både kortsiktige og langsiktige effekter av behandlingen.

Studien har tre hovedmål.

For det første undersøker forskerne om Trinnvis sammen er mer effektiv enn vanlig behandling. De vurderer særlig om behandlingen reduserer posttraumatiske stress-symptomer. I tillegg vurderer de endringer i søvn, psykisk helse og daglig fungering hos barnet, samt om forbedringene varer over tid.

For det andre analyserer forskerne hvilke prosesser som bidrar til bedring. De ser blant annet på om bedre søvn, endrede traumetanker eller en styrket relasjon mellom barn og foreldre kan forklare reduksjon i symptomer.

For det tredje undersøker studien hva som skal til for å lykkes med å ta modellen i bruk i kommunale tjenester. Dette inkluderer opplæring av terapeuter, organisatorisk støtte og ledelse.

Søvn som vurderingspunkt

Et særlig innovativt element i studien er målingen av søvn. I tillegg til spørreskjemaer bruker forskerne en kontaktløs radarsensor som registrerer barnas søvnmønster før og etter behandling.

Denne metoden gir objektive data om søvnkvalitet. Den gjør det mulig å undersøke hvordan søvn henger sammen med bedring etter traumer. Dette er et område som tidligere har vært lite utforsket.

Forskerne legger også stor vekt på kostnadseffektivitet. Ved å beregne kvalitetsjusterte leveår kan de vurdere om Trinnvis sammen gir mer helse for ressursene sammenlignet med vanlig behandling.

Dersom behandlingen viser seg å være både effektiv og mindre ressurskrevende, kan den få stor betydning for hvordan traumebehandling organiseres i fremtiden.

Et viktig steg mot bedre tilgjengelig hjelp

Trinnvis sammen-studien gjennomføres i ordinære kommunale tjenester. Terapeuter som jobber i feltet til daglig, tilbyr behandlingen, og familiene rekrutteres gjennom eksisterende hjelpetilbud. Dette gir studien høy relevans for praksisfeltet.

Forskerne peker på noen begrensninger. Studien inkluderer for eksempel ikke familier som trenger tolk. Krav om samtykke fra begge omsorgspersoner gjør det vanskeligere å inkludere noen av de mest sårbare barna.

Likevel bidrar Trinnvis sammen-studien med viktig kunnskap til utviklingen av mer tilgjengelig og bærekraftig hjelp for barn som har opplevd traumer. Dersom foreldrestyrt behandling viser seg å være trygg, effektiv og gjennomførbar, kan den endre hvordan helsevesenet arbeider med tidlig innsats og traumebehandling.