Aktuelt

Å hjelpe ukrainske flyktninger i Norge

7,6 millioner ukrainere er nå på flukt i Europa og i Norge har det til nå blitt registrert om lag 30 000 ukrainske asylsøkere, hvor størstedelen er kvinner og barn. Krigen i Ukraina trappes opp, og det vil trolig komme flere mennesker til Norge for å søke beskyttelse i månedene som kommer.

– Flyktningene som nå bosettes i akuttinnkvarteringer i norske kommuner har opplevd adskillelse og tap. Mange bærer med seg grufulle opplevelser og omtrent én av tre har spesielle behov. Det er sårbare grupper som skadde, syke, gravide, barn og eldre.

Det sier Synne Øien Stensland, barnelege og forsker ved NKVTS.

Protrettfoto av Synne Stensland
De fleste flyktningene fra Ukraina vil klare seg godt, sier forsker Synne Stensland. Foto: NKVTS/Kristoffer Sandven

–  De traumatiske opplevelsene kan føre til økte helseplager og funksjonstap, men de fleste vil klare seg godt med litt praktisk hjelp, støtte og mulighet til å delta i samfunnet. Noen vil trenge ekstra hjelp til å håndtere vansker, og et mindretall vil trenge behandling.

For å forebygge langvarige negative konsekvenser understreker Stensland viktigheten av å ta imot flyktningene på best mulig måte, men at hovedutfordringen i dag er at de ofte blir isolert i mottak og ikke får den oppfølgingen av kommunene de trenger for å sikre utdanningsløp, lek og læring for barn og unge eller arbeid for voksne.

– Det er ofte de med størst vansker som ikke får den hjelpen de trenger, legger Stensland til.

Kunnskapsbasert respons

På oppdrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med RVTS (de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), Folkehelseinstituttet og Wergelandsenteret har NKVTS utviklet et nytt kunnskapsgrunnlag, som skal gi råd og veiledning i denne utfordrende situasjonen både til de som jobber med flyktninger i praksis og lokale og sentrale beslutningstakere.

– Det er viktig at responsen på det aktuelle utfordringsbildet skjer basert på kunnskap om hva flyktningene har opplevd, de psykososiale konsekvensene det kan ha og hva som hjelper. Det handler om å identifisere de rammede, kartlegge deres behov og iverksette eller tilpasse helsefremmende tiltak over tid, sier Stensland.

– Målet er å gi hjelp som styrker robusthet og motstandskraft, psykisk helse, deltagelse og fungering i jobb, skole, familieliv og fritid.

Helhetlig tilnærming

Akiah Ottesen sier det et viktig å tenke helhetlig. Foto: NKVTS/Kristoffer Sandven

Seniorforsker Akiah Ottesen, legger vekt på en helhetlig tilnærming:

– For barn er det spesielt viktig at vi hjelper hele familien til å finne trygghet, tilhørighet og stabilitet gjennom rask bosetting og sosial støtte her i Norge. Vi som møter barn som har flyktet kan ikke fjerne tidligere frykt, men vi kan bidra til opplevd trygghet her og nå. Vi kan heller ikke fjerne tap, men vi kan bidra til ny tilhørighet.

Ressurser for råd og veiledning i møte med flyktninger

NKVTS har samlet det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget i et todelt webinar, som er tiltenkt alle de som skal møte og ivareta mennesker på flukt fra krig; det være seg helsepersonell, folk som arbeider på mottak, i barnehage eller skole. I første del av webinaret ligger fokuset på kunnskapen som ligger til grunn for rådene og anbefalingene. I del 2 belyses implikasjonene ivaretakelsen av flyktningene har for utdannings- og helse- og omsorgstjenestene.

I et av innleggene tar forskningsleder Arnfinn J. Andersen, eksempelvis for seg de psykososiale konsekvensene av flukt og skolen som arena for mestring.

– Lærere er vant til å møte elever med ulike utfordringer og behov. For at elever som har opplevd flukt skal føle seg velkommen og bli en del av klassen og skolen er det viktig at de kan få lov til å fortelle om hjemlandet, om skolen de gikk på og om lærere og elever som de nå har forlatt. Dette skaper ofte interesse og gjenkjennelse fra andre medelever noe som kan bidra til å knytte nye sosiale bånd i et nytt land, sier Andersen.

Protrett av Arnfinn Andersen
La flyktningelevene fortelle om hjemlandet, oppfordrer forskningsleder Arnfinn Andersen. Foto: NKVTS/Kristoffer Sandven

Ressursside

I tillegg til webinaret har NKVTS samlet digitale verktøy og ressurser som anbefales til bruk i møte med flyktninger på en egen ressursside, delt opp etter arbeidsområdene «barn, unge og familier», «skole», «voksne».

– Med dette vil NKVTS etterleve sitt samfunnsansvar, som er å forebygge og redusere helsemessige og sosiale konsekvenser av vold og traumer ved å bidra til kunnskapsutvikling, formidling, veiledning og rådgivning av myndigheter, avslutter Stensland.

Se webinaret her: På flukt fra krigen i Ukraina, hvordan kan vi hjelpe flyktningene i Norge?