– Det er andre gang vi arrangerer denne konferansen. Tilbakemeldinger fra deltakerne både i fjor og i år viser at det er stort behov for en møteplass. Konferansen kommer derfor til å bli en årlig begivenhet, sier forsker og prosjektleder for TF-CBT-prosjektet ved NKVTS, Ane-Marthe Solheim Skar.
Utgangspunktet for konferansen er at NKVTS helt siden 2012 har implementert traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) i barne- og ungdomspsykiatrien. Denne behandlingsmetoden viser svært gode resultater for barn som sliter med posttraumatisk stress som følge av traumatiske opplevelser. Målet for konferansen, og for implementeringsprosjektet, er å bygge bro mellom traumeforskere og terapeuter. Konferansen bød derfor på en rekke ulike temaer knyttet til behandling av traumer hos barn og unge.
– Både terapeuter som benytter TF-CBT-metoden, og andre som behandler barn og unge med traumeproblematikk, har behov for faglig påfyll, sier Skar.
Møte med forskerne bak metoden
– Innledere på konferansens første dag var Judith Cohen og Anthony Mannarino, to av de tre amerikanske fagpersonene som står bak TF-CBT-metoden. De er begge både forskere og praktikere, og genuint engasjert i å hjelpe barn. Vi fikk mange tilbakemeldinger fra terapeuter på hvor inspirerende det var å møte forskerne bak faglitteraturen, sier Skar.
Konferansen bød også på innledninger fra Kripos og behandlere ved Barnehuset, om hvordan de samarbeider når barn går i terapi for hendelser hvor det er reist straffesak.
– Det er viktig at terapeuter er oppmerksomme på straffesaken når de jobber med å få barna til å fortelle om vold og overgrep, påpeker Skar.
Videre holdt psykologspesialist Monika Jensen en innledning om barn som selv begår overgrep. Hun jobber ved V27 i Bergen, som er ett av svært få behandlingsteder med spisskompetanse på barn som har begått overgrep mot andre barn. Og deltakerne fikk selvsagt oppdateringer fra implementeringsprosjektet ved NKVTS. I tillegg fikk de informasjon om Trinnvis TF-CBT, som er et lavterskeltilbud som prøves ut i kommunene.
– Men vi er også opptatt av å formidle siste nytt fra noe av den generelle traumeforskningen som foregår ved NKVTS. Derfor inviterte vi denne gangen våre gode kolleger Per Hellevik og Helene Flood Aakvaag til å forelese om digital vold og skam, forteller Skar.
Digital vold har alvorlige konsekvenser
Per Hellevik er stipendiat ved NKVTS, og disputerer snart med en avhandling om kjærestevold.
– Det er all grunn til å tro at konsekvensene av digital kjærestevold ligner på konsekvensene av annen kjærestevold. Det vil si depresjon, frykt for egen sikkerhet, PTSD, suicidalitet, skam og rusmisbruk, sier han.
Hellevik viser også til forskning som har funnet at konsekvensene av digital vold i noen tilfeller kan være enda mer alvorlige enn vold i fysiske møter.
– I de tilfellene hvor ting ligger åpent på nettet, som ved ulovlig spredning av intime bilder, blir vold og overgrep som tidligere var skjult, offentlig tilgjengelig. Det kan øke skammen for dem som rammes, forklarer Hellevik.
Mange voldsutsatte skammer seg
Psykolog Helene Flood Aakvaag forsker nettopp på de skadelige konsekvensene av skam hos voldsutsatte. Hun påpeker at skamfølelsen kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor vold er så skadelig.
– Sosiale relasjoner er veldig viktig for oss. Mye tyder på at det kan fungere som en buffer i livet. Vold, det være seg i form av overgrep, omsorgssvikt eller annen fysisk eller psykisk vold, skader de sosiale relasjonene. En viktig grunn til dette kan være at vi skjuler det vi skammer oss for, sier hun.
I NKVTS’ studie av vold i oppveksten var det slik at nesten halvparten av dem som ble utsatt for vold i barndommen skammet seg over dette.
– Det er overraskende for mange; hvorfor i all verden skammer man seg over det som andre utsetter en for, spør hun, og forklarer:
– Skam er en sosial følelse. Den er sterkt knyttet til hva vi tror at andre tenker om oss.
Skam som mestring
Aakvaag forteller at i en omfangsundersøkelse fra NKVTS av vold mot ungdommer, svarte rundt 20 prosent at de har opplevd at andre har trukket seg vekk fra dem etter volden.
– De har altså rett i at det kan være omkostninger ved å fortelle om det de har vært utsatt for. Det å holde volden skjult kan være et forsøk på mestring. Skammen stopper deg fra å fortelle om noe som kan gjøre at andre vender seg fra deg, påpeker hun.
Med det mener ikke Aakvaag at skam er et gode; jo mer man skammer seg, jo flere symptomer på angst, depresjon eller PTSD. Personer som skammer seg er ofte også mer ensomme.
– Men terapeuter må være bevisste på dette mestringsaspektet, og ikke bare se skam som noe som skal behandles, sa Aakvaag.
Velkommen til neste års konferanse!
– Vi har ikke landet dato for neste års konferanse enda, men det blir en gang i i løpet av våren 2020. Jeg lover at vi får et minst like spennende program da, avslutter Ane-Marthe Solheim Skar.
Meld deg på nyhetsbrev fra TF-CBT-prosjektet for nyheter om traumeforskning og å få informasjon om neste års konferanse.
