Ved kriser vil det ofte være store regionale og sosiale forskjeller når det gjelder hvor mange og hvor alvorlige belastninger ulike personer og grupper i befolkningen utsettes for. Dette var også tilfelle under covid-19-pandemien.
Under en langvarig krise, som en pandemi, trengs kunnskap om hvem som særlig er utsatt for psykososiale problemer. Det gir gode muligheter til å redusere eller forebygge slike negative konsekvenser med målrettede tiltak.
Grupper med særlig økt risiko for psykososiale problemer
Her beskrives noen av de mest sårbare gruppene. Ettersom belastninger og helsekonsekvenser ofte hoper seg opp, vil personer som tilhører mer enn en gruppe, ha ekstra stor risiko for psykososiale problemer.
Alvorlig covid-19-syke, nære pårørende og etterlatte
Langvarig alvorlig sykdom, intensiv behandling og isolasjon øker risiko for alvorlige reaksjoner på sykdommen. Det kan dreie seg om akutt forvirring eller psykiske stressreaksjoner, som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), problemer med hukommelse eller konsentrasjon. Dette rammer også pasienter som ikke tidligere har hatt psykiske lidelser.
Pårørende kan også oppleve posttraumatiske stressreaksjoner etter alvorlig sykdom hos nære. Ved død kan slike reaksjoner gjøre sorgen enda vanskeligere å bære. Denne belastningen kan øke om man ikke kan besøke den syke, og ta farvel med døende, noe som har vært tilfelle i deler av covid-19-pandemien.
Helsepersonell
Helsepersonell i områder med høyt smittepress kan i forbindelse med pandemien ha opplevd vanskelige behandlingsrelaterte hendelser, vedvarende høy arbeidsbelastning, uforutsigbar arbeidshverdag, betydelige utfordringer knyttet til smittevern, plager i forbindelse med bruk av smittevernutstyr og så videre. Psykisk stress, fysiske plager, søvnproblemer og tretthet eller utmattelse synes å ha økt for denne gruppen gjennom pandemien.
Forskere ved NKVTS har utarbeidet noen tekster som omhandler hvordan helsepersonell kan reagere under perioder med særlig press, og hvordan ledere kan ivareta sine ansatte.
- Helsepersonells reaksjoner
- Ledelse av innsatspersonell under krise
- Forberedelse før og ivaretakelse etter vakt
Se også: Webinar: Covid-19-pandemiens påvirkning på sykehuspersonells arbeidsmiljø og helse.
Berørte av vold, overgrep eller omsorgssvikt
Det er kjent fra tidligere studier at vold i hjemmet øker, både rettet mot barn og voksne utsatte, ved økonomiske kriser.
Barn og ungdom i hjem der det forekommer psykisk eller fysisk vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller rusmisbruk vil under strenge smitteverntiltak være særlig hardt rammet. Det rapporterte økte trykket på hjelpetelefoner for barn og unge gjennom våren 2020 understøtter dette: Barn og ungdom i vanskelige situasjoner opplevde økt stress, konflikt i familien, vold, omsorgssvikt og rusmisbruk allerede fra starten av pandemien. Smitteverntiltak med sosial isolasjon i familiene, stenging av skoler og fritidsaktiviteter gjør det enda vanskeligere for barn og ungdom som opplever vansker å oppsøke hjelp, for eksempel på skolen eller skolehelsetjenesten, enn forut for pandemien.
Vi har foreløpig ikke nok tall til å kunne si med sikkerhet om vold i nære relasjoner har økt under pandemien. Likevel antar store organisasjoner som FN og WHO at mørketallene er høye, både nasjonalt og internasjonalt. Når det sosiale nettverket begrenses gjennom smitteverntiltak, og offentlige støttetiltak reduseres, kan dette ytterligere øke belastningen for de utsatte.
En del krisesentre har meldt om redusert pågang under pandemien. En undersøkelse fra NKVTS viser at krisesentrene allikevel regner med at behovet for hjelp, både for barn og voksne voldsutsatte, egentlig økte under pandemien. Voldsutsatte har i utgangspunktet mange barrierer mot å søke hjelp, og redusert bemanning i hjelpetjenester vil øke problemet ytterligere.
Se rapportene våre om krisesentre nederst på denne siden.
Situasjonen for mange voldsutsatte, både barn og voksne, kan forverre seg. Det kan også være slik at flere som ikke har opplevd vold tidligere vil utsettes for vold under en pandemi.
Les mer om covid, smitteverntiltak og voldsutsatte.
Personer med psykiske plager eller ruslidelser, og deres nære pårørende
Personer med slike lidelser er særlig sårbare for perioder med langvarig stress og isolasjon. Under pandemien har tilbudene om helsehjelp tidvis vært stengt eller redusert. Tjenestene meldte også om nedgang i henvendelser og økt avlysning av timer.
Avbrutt behandling kan øke problemene for denne gruppen. Noen tjenester ga etter hvert tilbud om digitale konsultasjoner, men vi vet foreløpig ikke om dette er en god erstatning for vanlig kontakt med behandlingsapparatet.
To store studier fra USA og Storbritannia har dessuten vist at personer med psykiske helseproblemer har økt risiko for å smittes av covid-19, og for et mer alvorlig sykdomsforløp.
Personer med behov for pleie- og omsorgstjenester
Alle grupper som av ulike grunner bor på institusjoner kan oppleve økt belastning under pandemien, enten det dreier seg om barn og unge ved barneverninstitusjoner, personer med funksjonshemminger bosatt i bofellesskap, syke- eller aldershjem. Smittevernhensyn gjør at venner og familie ikke har kunnet besøke sine nærstående.
Personer med begrenset nettverk, med betydelige atferdsvansker, eller kognitiv svikt, inkludert demens, kan under slike forhold ha særlig store vansker med å opprettholde kontakt med omverdenen. Ensomhet, tristhet, bekymring og savn kan bidra til redusert fysisk og psykisk helse for beboere og pårørende. Under slike forhold vil det derfor være behov for ekstra tiltak for å opprettholde livskvaliteten til beboerne i størst mulig grad. Omsorg ved livets slutt må inkludere pårørende.
For hjemmeboende eldre som er avhengige av helse- og omsorgstjenester kan sosial isolasjon skape eller forsterke ensomhet og depresjon, særlig hvis de bor alene.
Asylsøkere og flyktninger
Under pandemien har innvandrere fra enkelte områder, asylsøkere og flyktninger vært mer utsatt for covid-19-smitte og alvorlig sykdom sammenlignet med andre grupper av befolkningen. Mange asylsøkere og flyktninger opplever også en rekke tilleggsbelastninger: Mange har dårlig økonomi, bor trangt, og kan mangle familie og sosialt nettverk rundt seg. Død eller tap av kontakt med nære, og andre vonde erfaringer fra krig eller flukt, gjør at mange bærer på stor sorg eller kan ha betydelige psykiske vansker. Under pandemien vil språkbarrierer, mangel på utdannelse eller manglende kunnskap om norsk helsevesen forverre situasjonen ytterligere. Trangboddhet kan gjøre det vanskeligere å overholde godt smittevern. I tillegg kan de ha store bekymringer for hvordan venner og familie i andre land har det under pandemien.
Den vanskelige situasjonen mange flyktningfamilier lever under kan bli forverret under pandemier og føre til ytterligere stress for foreldre og barna deres. Barn i flyktning- og asylsøkerfamilier kan ha begrenset mulighet for deltagelse i sosiale fellesskap utenfor barnehage og skole.
Permitterte og arbeidsledige
Permitterte og arbeidsledige rammes både av økonomisk utrygghet, og av økt sosial isolasjon ved tap av kolleger og endret sosial identitet. Dette kan føre til psykiske helseplager og rusproblemer, særlig for de som blir gående arbeidsledige over lengre tid.
Sårbare barn og unge
Skole, barnehage og andre aktivitetstilbud for barn er med på å bygge motstandsdyktighet mot stress og tilbyr struktur og rammer i barns hverdag uavhengig av hjemmesituasjonen. Stengning av disse institusjonene er derfor uheldig for alle barn, men noen grupper rammes særlig hardt.
NKVTS gjennomførte våren 2020 en omfangsundersøkelse med ungdom. Svarene tydet på at ungdom flest klarte seg fint i begynnelsen av pandemien. Men unge med lærevansker, funksjonsnedsettelser eller i hjem der det allerede før pandemien forekom vold, overgrep, omsorgssvikt eller rusmisbruk var særlig hardt rammet. Ett år og tre nasjonale smittebølger inn i pandemien kan dette ha endret seg. Også barn og unge uten tidligere vansker kan nå ha pådratt seg betydelige psykososiale problemer, særlig i områder med høyt smittepress og strenge smitteverntiltak.
Vi vet at barn og unge med eksisterende psykisk sykdom kan få økte symptomer under pandemier. Spesielt uheldig er det dersom helse- og omsorgstilbudet også reduseres. Noen av disse barna vil ha god omsorg i familien, mens andre barn kan få en mangelfull eller forverret omsorgssituasjon i hjemmet som følge av pandemi.
Fordi barn med psykiske plager ofte sliter med vennerelasjoner, kan isolasjon under pandemien føre til økt følelse av ensomhet, noe som igjen kan forsterke de psykiske plagene.
Barn av personer med somatiske eller psykiske lidelser, eller rusbruk, har ofte omsorgsoppgaver for foreldrene sine. Disse barna har til vanlig en økt risiko for psykiske plager. Den totale belastningen for barn og unge med slike omsorgsoppgaver, kombinert med frafall av viktige støttefunksjoner, kan øke risiko for utvikling av psykiske og somatiske helseplager.
Innholdet på denne siden ble utarbeidet våren 2021. Noe av informasjonen kan være utdatert.