Denne rapporten gir svar på disse spørsmålene ved å oppsummere 15 år med NKVTS sin forskning på og implementering av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i barn og unges psykiske helsevern (BUP) i Norge.
Vi har gjennomført en randomisert kontrollert studie, flere naturalistiske kvantitative kryss-seksjonelle og longitudinelle pre-poststudier, kvalitative studier og observasjonsstudier basert på lydopptak fra behandlingstimer. Totalt har minst 24 000 personer deltatt i en eller flere av datainnsamlingene våre gjennom disse årene.
For å kunne identifisere barn som kan ha nytte av TF-CBT, er det nødvendig med rutinemessig kartlegging av alle barn i BUP. Forskningen vår tyder på at barn, foreldre og terapeuter generelt sett er fornøyde med TF-CBT og opplever god effekt. Effekten vedvarer etter avsluttet behandling. En god relasjon er nødvendig for å få gjennomført behandlingen, hvor både eksponering og kognitiv bearbeiding er viktige komponenter. Foreldre eller andre omsorgsgivere kan være en viktig støtte underveis, men det er ikke nødvendig å ha med omsorgsgiver for å få god effekt av TF-CBT.
Erfaringene våre viser at det er mulig å implementere evidensbaserte behandlingsmodeller i de norske helsetjenestene. Imidlertid er det nødvendig å bruke implementeringsmodeller som inkluderer systematiske vurderinger av metodetroskap (fidelitet) og behandlingseffekt. Terapeuter må gis tilstrekkelige rammebetingelser for opplæring og veiledning. Klinikkledere må støtte opp om implementeringsprosessen.
En gjennomgående utfordring har vært å utvikle gode systemer for å identifisere traumatiserte barn slik at de kan tilbys en traumefokusert behandling. Selv om mye er oppnådd de siste 15 årene, trenger vi fortsatt bedre rutiner for systematisk evaluering av behandlingseffekter og systemer for å sikre likeverdige tjenester i alle landets BUP-er.
