Til deg som er leder

Denne siden er til deg som er leder i en BUP som implementerer TF-CBT. Her finner du både informasjon om implementeringsledelse og om ting som kan være relevant for deg som er leder for terapeuter som arbeider med barn og unge som har opplevd traumer.

Implementeringsledelse

God ledelse er viktig for å sikre et godt klima for implementering av kunnskapsbasert behandling (Green et al., 2014; Aarons et al., 2012). Godt lederskap bidrar til å skape god infrastruktur, konstruktivt samarbeid og et godt arbeidsmiljø, hvilket er viktig for å fasilitere effektiv og varig implementering (Aarons et al., 2015; Hanson et al., 2015). Ledere bør involvere seg i implementeringsprosessen fra start, for å skape engasjement for prosjektet i ansattgruppen (Kauth et al., 2011). Det er også viktig at ledere opprettholder fokuset på metoden etter den aktive implementeringsfasen er over. Dette sikrer at kunnskapen bevares og at TF-CBT forblir en del av behandlingstilbudet i den aktuelle BUPen.

I en implementeringskontekst innebærer effektivt lederskap flere ting. Først og fremst er det viktig å være proaktiv og tilstedeværende. Forskning viser også at tett oppfølging og god, konsistent kommunikasjon kombinert med jevnlige tilbakemeldinger og oppmuntring er viktig for å sikre ansattes opplevelse av støtte og utvikling (Aarons et al., 2015; Gifford et al., 2012). Rekruttering av gode terapeuter og fokus på kunnskapsutvikling blant ansatte har også blitt vist å ha stor betydning for vellykket implementering (Aarons et al., 2011). Gjennom et fokus både på den overordnede organisasjonen og den enkelte terapeuten skapes en forståelse for samspillet mellom organisasjon og enkeltmenneske som kan bidra til å sikre at implementeringsprosjektet er godt fundert i organisasjonen.

I det aktuelle prosjektet innebærer god implementeringsledelse at du forplikter deg til å arbeide aktivt med implementering og sikre målsetningen om at et fast traumefokusert tilbud opprettholdes ved klinikken. Dette innebærer å følge opp på behovet for opplæring av flere TF-CBT-terapeuter, å rekruttere egnede behandlere og å skape gode rammer for å lære og praktisere TF-CBT. Videre forventes det at du som leder legger til rette for behandlingskompetansen på klinikken gagner pasientene.

Hva innebærer deltagelse i prosjektet for meg som leder?    

Deltagelse i prosjektet innebærer at du som leder har oversikt over TF-CBT-terapeuter i din klinikk, legge til rette for at de har tid og ressurser til å gjennomføre opplæringen, sende nye terapeuter til opplæring for å kunne vedlikeholde TF-CBT-tilbudet på klinikken og deltar på jevnlige telefonmøter med konsulenter ved NKVTS.

Hva kan du som leder gjøre for å forebygge sekundærtraumatisering?

Terapeuter som arbeider med vanskelige og sensitive emner som traumer kan selv oppleve reaksjoner når man gjentatte ganger hører detaljerte beskriver av grusomme opplevde hendelser (Berge, 2005; Gjestvang, 2018). Som leder er det viktig å være oppmerksom på, og legge til rette for, forebygging av sekundærtraumatiserende stress. Dette kan gjøres gjennom:

  • å legge til rette for diskusjoner og undervisning på arbeidsplassen, blant annet gjennom å sørge for at den lokale TF-CBT-veiledningen har et vedvarende fokus på reaksjoner knyttet til å jobbe med traumer 
  • å tilpasse arbeidsgangen for den enkelte terapeut, blant annet med å sikre at det ikke henvises for mange klienter med alvorlige traumer til samme terapeut
  • å snakke med terapeuten om hvordan man kan forsøke å beskytte seg selv gjennom å vise medfølelse og fokusere på at barnet nå er trygt og blir tatt hånd om, uten å se for seg hendelser i bilder eller «føle» smerten som barnet beskriver (Berge, 2005)

En kvalitativ masteroppgave som tok utgangspunkt i intervjuer med TF-CBT-terapeuter i BUP fant at «flere terapeuter beskriver hvordan tanker om traumepasientene medfører unngåelsesatferd, «flashbacks», søvnproblemer, mareritt og endret verdensbilde. Andre opplever også at bekymringer for traumepasientene kan medføre unødige bekymringer for egne barn, samt bidra til humørsvingninger som går utover familieliv og forholdet til partner. Noen beskriver også hvordan det å jobbe med barn utsatt for seksuelle overgrep, kan påvirke eget seksualliv» (Gjestvang, 2018).

Empati er viktig for å gjøre en god terapeutisk arbeid, men samtidig så gjør dette en sårbar for emosjonell smerte, som videre kan føre til sekundærtraumatiserende plager (Berge, 2005). Det anbefales å ikke ha for mange timer med klienter som har alvorlige traumer, og man kan forebygge sekundærtraumatisering på arbeidsplassen gjennom diskusjoner og undervisning (Berge 2005).