Årsaken til at noen radikaliseres og tyr til voldelig ekstremisme er mangefasettert. Flere fagområder og tjenester er involvert i arbeidet med å forebygge. Vi har sett på hvordan aktørene i forebyggingsapparatet forstår og håndterer klientenes psykiske helse i arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme.
Hvordan samarbeider de ulike instansene? Hvilken definisjon legger de til grunn dersom de snakker om psykisk helse? Og hvordan skiller de mellom psykiske helseproblemer og ideologiske/politiske overbevisninger?
Trisdag 13. februar presenterte vi funn fra rapporten «Betydningen av psykisk helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av radiaklisering og voldelig ekstremisme».
Til grunn for forskningen ligger dybdeintervjuer med 23 personer som jobber i forebyggingsapparatet i Norge. I tillegg har 35 DPS-er svart på en spørreundersøkelse om berøring med radikalisering og voldelig ekstremisme i deres arbeid.
Les rapporten her: Rapport 2/24: Betydningen av psykisk helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme
