Etter en traumatisk opplevelse er det vanlig å oppleve reaksjoner som påtrengende minner og tanker om hendelsen, unngåelse av ting som minner om det som har skjedd, endring i humør og hyper-aktivering. Dette er vanlige reaksjoner på uvanlige hendelser. Hos de fleste som opplever traumatiske hendelser avtar plagene over tid, men for en del vedvarer plagene, noe som kan ha store konsekvenser for muligheten til å gå videre i livet etter hendelsen.
– For å kunne forebygge slike langvarige plager må vi vite mer om hva som opprettholder reaksjonene. En viktig målsetting for dette forskningsprosjektet er å undersøke om tankemønstre driver utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner og om hvordan de kan hindre bedring, for derved å bidra til å forhindre langvarige psykiske plager etter traumer, sier fersk stipendiat ved NKVTS, Andrea Barsnes Undset.
To typer traumerelaterte tanker
Hvilke tanker er forbundet med risiko for å utvikle langvarige plager?
– Vi vet fra tidligere forskning at hvordan man tenker om traumatiske erfaringer og reaksjoner etter traumer har stor betydning for opprettholdelse av posttraumatiske stressreaksjoner. Nå skal vi forske på hvordan slike tanker påvirker traumereaksjoner hos barn, ungdom og unge voksne over lang tid og etter ulike typer hendelser, sier Undset.
Forskerne skal undersøke traumereaksjoner og vanskelige tanker hos to ulike grupper unge mennesker som har vært utsatt for traumatiserende opplevelser. Den ene gruppen er ungdom og unge voksne som var på Utøya 22.juli 2011. Den andre gruppen er barn og ungdom som har gått i traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), og deltatt i TF-CBT studien.
Det er særlig to typer tankemønstre forskerne skal undersøke.
Kontrafaktiske tanker
Undset forteller at de skal se på to former for tankeprosesser som er viktige for psykisk helse etter en traumatisk opplevelse. Den ene kalles kontrafaktisk tenkning (CFT). Den andre kalles uhensiktsmessige tanker (maladaptive cognitive appraisals på engelsk).
– Kontrafaktisk tenkning viser til tanker om hva som kunne ha skjedd, det å se for seg alternative utfall av en traumatisk hendelse. Det å lete etter om man kunne gjort noe annerledes for å unngå det som skjedde, eller se for seg hvordan det kunne gått verre. Dette tankemønsteret har blitt knyttet til psykisk uhelse etter en traumatisk opplevelse i noen studier. Dette er et nokså nytt felt og det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom kontrafaktisk tenkning og psykisk helse, sier Undset.
Uhensiktsmessige tanker
Den andre tankeprosessen, som kalles uhensiktsmessige tanker, kjennetegnes ved at personen som har hatt den vonde opplevelsen stadig tenker negativt om seg selv, verden, fremtiden og sine egne reaksjoner etter traumer.
– For eksempel kan personen tenke «reaksjonene mine tyder på at jeg holder på å bli gal», «livet mitt har blitt ødelagt», «det er en svakhet ved meg at jeg føler på dette etter så lang tid», «verden er farlig». Det er rett og slett negativ vurdering av seg selv, verden og egne reaksjoner, forklarer Undset.
Flere studier som er gjort de siste årene tyder på at bedring i posttraumatiske stressreaksjoner er forbundet med en nedgang i slike tanker. Men det er behov for flere studier som ser på denne sammenhengen over tid, og om ulike erfaringer kan knyttes til ulike negative tankemønster.
Tilpassede intervensjoner
I Norge opplever mer enn en av fire unge traumatiske hendelser som vold og overgrep. Barn og unge som opplever vold eller overgrep har flere psykiske og fysiske helseplager sammenlignet med jevnaldrende, og for mange får det konsekvenser for skolegang og senere deltakelse i arbeidslivet. Derfor er det viktig å forstå mer om hvordan man kan identifisere mennesker som er i risiko for å utvikle langvarige plager, slik at de kan få tidlig hjelp.
– Med Cognito-prosjektet ønsker vi å frembringe kunnskap som vil være viktig for å utvikle bedre tilpassede intervensjoner og behandling, for å forhindre langvarige psykiske plager etter traumer.
Dette prosjektet gir en unik mulighet til å forstå mer om hvordan tanker opprettholder traumereaksjoner, hvordan langvarige plager bedre kan forebygges og gi bedre råd til traumeutsatte om hvordan de skal forholde seg til vanskelige tanker knyttet til det de har opplevd, sier Undset.
Fakta
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og gjennomføres i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse.
Cognito er et doktorgradsprosjekt, og er en del av Utøyastudien. I tillegg skal prosjektet samarbeide med TF-CBT-studien og inkludere data fra den studien. Ines Blix, Grete Dyb som leder Utøyastudien og Tine Jensen som leder TF-CBT-studien, er med som veiledere.
Prosjektet varer til 2023.
Les mer om Cognito-prosjektet.