Pilotprosjekt  

Som en forløper til prosjektet ble det i 2016-2017 gjennomført en pilotstudie ved to DPS for å undersøke hvordan en landsomfattende implementering best kunne gjennomføres. Erfaringer fra pilotprosjektet ble lagt til grunn for den videre implementeringen. Klinikkenes tilbakemeldinger var positive. Behandlerne rapporterte om økt bevissthet og kunnskap om traumer og behandling av PTSD. Pasientene rapporterte nedgang i PTSD-symptomer. Samtidig ble det også påpekt manglende lederstøtte og organisatorisk tilrettelegging for bruken av metodene i klinikkene. Dette er utfordringer som både er vanlige og gjentagende når nye behandlinger skal implementeres (Aarons, Horowitz, Dlugosz, & Erhart, 2012). Den videre implementeringen ønsket å motvirke dette ved å innføre en empirisk og teoretisk basert implementeringsmodell for å tilrettelegge for god implementering.

Du kan lese mer om pilotprosjektet her. 

Hovedprosjekt    

Implementering av kunnskapsbasert behandling har vist seg å være svært utfordrende og med mange hindringer (Girlanda, Fiedler, Becker, Barbui, & Koesters, 2017). Kunnskapsbaserte behandlinger for PTSD blir underbrukt. I en spørreundersøkelse av behandlere ved DPS’er i Norge svarte bare 35 % at de kjente innholdet i nasjonale retningslinjer for behandling av PTSD (Ulvenes, Hoffart, & Wampold, 2016).

Behandlere uttrykker ofte usikkerhet knyttet til om pasientene tåler traumefokusert behandling og om behandlingen kan være skadelig for visse pasientgrupper. Vanlige omtalte kontraindikasjoner er høy grad av dissosiative symptomer, komorbid borderline personlighetsforstyrrelse, alvorlig depresjon, psykoselidelse, rusmisbruk, sterkt sinne, fysisk aggresjon, selvskading og selvmordsfare. Det er imidlertid lite empirisk belegg for at traumefokusert behandling ikke kan effektivt og sikkert tilbys pasienter med alvorlig komorbiditet (Minnen & Harned, 2012). For eksempel har EMDR og CT-PTSD vist å være effektive og trygge i behandling av PTSD hos pasienter med komorbid psykoselidelse (van den Berg et al., 2015), og dissosiative symptomer ser ikke ut til å svekke effekten av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Halvorsen, Stenmark, Neuner, & Nordahl, 2014). I dette prosjektet vil ikke alvorlig komorbiditet og komplekst symptombilde være et eksklusjonskriterie, ettersom nyere forskning har vist at også disse gruppene kan ha god effekt av kunnskapsbasert PTSD-behandling (Bækkelund et al., 2022; Hoeboer et al. 2021).

For å kunne møte utfordringene rundt implementeringen av nye behandlinger samt bygge opp et klima som støtter bruken av kunnskapsbaserte metoder vil ledere i de deltakende klinikkene delta i et implementeringsprogram kalt Leadership and Organizational Change for Implementation (LOCI). Gjennom LOCI vil ledere få opplæring og veiledning i implementeringsledelse. Les mer om LOCI her.

Til tross for økende mengde forskning innen implementering er det fortsatt stor usikkerhet rundt hvilke strategier som fører til god implementering i klinikkene. Derfor anbefales det å undersøke effekten av strategien som benyttes (Nilsen, 2015). Prosjektet benyttet i 2018-2020 anledningen til å undersøke effekten av LOCI. Det ble gjennomført en klyngerandomisert kontrollert studie (stepped wedge trial) (Mdege, Man, Taylor, & Torgerson, 2011) for å undersøke effekten av implementeringsstrategien (LOCI) på traumekartlegging og PTSD-behandlingstilbudet. Resultater fra prosjektperioden er tilgjengelig under publikasjonslisten og i denne rapporten. 

Smarbeidspartnere

NKVTS samarbeider med flere partnere i gjennomføringen av prosjektet. Vi har vært opptatt av å hente inn relevant kompetanse fra ulike organisasjoner. Det har vært sentralt for gjennomføringen av prosjektet  å væretilknyttet  flere fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt. 

Ekspertpanel/brukermedvirkning

Ettersom implementeringen vil påvirke både behandlere og pasienter ved klinikker i spesialisthelsetjenesten har vi opprettet en brukermedvirkningsgruppe bestående av behandlere og pasienter fra psykisk helsevern. Denne gruppen fungerer som en ressursgruppe som prosjektgruppen kan rådføre seg med hva angår prosjektets antatte påvirkning i behandleres arbeidssituasjon og pasientenes behandling. Medlemmer av brukermedvirkningsgruppen er rekruttert fra klinikker som ikke inngår i prosjektet.   

RVTS

Prosjektet samarbeider med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) representert ved RVTS øst.    

NFKT

Prosjektet samarbeider tett med Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) ved Jon Fauskanger Bjåstad, som har ansvar for opplæring og veiledning av CT-PTSD-behandlere i prosjektet. 

EMDR

Bjørn Aksel Aasen og Janne Amundsen er psykologspesialister og godkjente trenere for EMDR. Aasen og Amundsen har bidratt til opplæringen av EMDR-behandlere i prosjektet sammen med flere godkjente fasilitatorer. Prosjektet samarbeider med Aasen, Amundsen og EMDR Norge for å utdanne flere godkjente trenere i EMDR og bygge en mer robust utdanningskapasitet for EMDR i Norge.      

Marianne Jakobsen er spesialist i psykiatri og er en veteran ved NKVTS. Hun har flere års kompetanse i traumefeltet og skrev om dårlig psykisk helse for enslige asylsøkere på voksenmottak i sin doktorgradsavhandling. Hun er en av få godkjente EMDR-veiledere i Norge og er en av veilederne for deltagende terapeuter i dette prosjektet.   

CT-PTSD

Prosjektet har inngått samarbeid med professor Anke Ehlers (University of Oxford, England) og Dr. Nick Grey (Centre for Anxiety Disorders and Trauma ved Maudsley Hospital, England), som har utviklet og bidratt til spredning av CT-PTSD-modellen. Professor Ehlers og Dr. Grey har lang erfaring innen PTSD-behandling, psykoterapiforskning og implementering av kognitiv terapi. Dr. Grey deltar i opplæringen av CT-PTSD-behandlerne i prosjektet.     

LOCI

Prosjektet samarbeider tett med professor Gregory Aarons og Marisa Sklar ved University of California, San Diego, og professor. Mark Ehrhart ved University of Central Florida, USA. Professor Ehrhart og professor Aarons har utviklet LOCI-modellen, og har mange års erfaring med implementering av intervensjoner i helse- og sosialtjenestene.