Om prosjektet

I 2018-2020 startet den nasjonale implementeringen av kunnskapsbasert behandling for PTSD-behandling i landets distriktspsykiatriske sentre (DPS). Siden den gang gjennomføres årlig implementering i nye DPS over hele landet.

 

Her kan du lese mer om prosjektet:

Pilotprosjekt  

Som en forløper til prosjektet ble det i 2016-2017 gjennomført en pilotstudie ved to DPS’er for å undersøke hvordan en landsomfattende implementering best kunne gjennomføres. Erfaringer gjort i pilotprosjektet ble lagt til grunn for den videre implementeringen. Klinikkenes tilbakemeldinger var positive. Behandlerne rapporterte om økt bevissthet og kunnskap om traumer og behandling av PTSD. Pasientene rapporterte nedgang i PTSD-symptomer. Samtidig ble det også påpekt manglende lederstøtte og organisatorisk tilrettelegging for bruken av metodene i klinikkene; utfordringer som er både vanlige og gjentagende når nye behandlinger skal implementeres (Aarons, Horowitz, Dlugosz, & Erhart, 2012). Den videre implementeringen ønsket å motvirke dette ved å innføre en empirisk og teoretisk basert implementeringsmodell for å tilrettelegge for god implementering.

Du kan lese mer om pilotprosjektet her.  

Hovedprosjekt    

Implementering av kunnskapsbasert behandling har vist seg å være svært utfordrende og med mange hindringer (Girlanda, Fiedler, Becker, Barbui, & Koesters, 2017). Kunnskapsbaserte behandlinger for PTSD blir underbrukt. I en spørreundersøkelse av behandlere ved DPS’er i Norge svarte bare 35 % at de kjente innholdet i nasjonale retningslinjer for behandling av PTSD (Ulvenes, Hoffart, & Wampold, 2016).

Behandlere uttrykker ofte usikkerhet knyttet til om pasientene tåler traumefokusert behandling og om behandlingen kan være skadelig for visse pasientgrupper. Vanlige omtalte kontraindikasjoner er høy grad av dissosiative symptomer, komorbid borderline personlighetsforstyrrelse, alvorlig depresjon, psykoselidelse, rusmisbruk, sterkt sinne, fysisk aggresjon, selvskading og selvmordsfare. Det er imidlertid lite empirisk belegg for at traumefokusert behandling ikke kan effektivt og sikkert tilbys pasienter med alvorlig komorbiditet (Minnen & Harned, 2012). For eksempel har EMDR og CT-PTSD vist å være effektive og trygge i behandling av PTSD hos pasienter med komorbid psykoselidelse (van den Berg et al., 2015), og dissosiative symptomer ser ikke ut til å svekke effekten av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Halvorsen, Stenmark, Neuner, & Nordahl, 2014). I dette prosjektet vil ikke alvorlig komorbiditet og komplekst symptombilde være et eksklusjonskriterie, da forskning har vist at også disse gruppene kan ha god effekt av kunnskapsbasert PTSD-behandling.

For å kunne møte utfordringene rundt implementeringen av nye behandlinger samt bygge opp et klima som støtter bruken av kunnskapsbaserte metoder vil ledere i de deltakende klinikkene delta i et implementeringsprogram kalt Leadership and Organizational Change for Implementation (LOCI) som innebærer opplæring og veiledning i implementeringsledelse, Les mer om LOCI her. 

Til tross for økende mengde forskning innen implementering er det fortsatt stor usikkerhet rundt hvilke strategier som fører til god implementering i klinikkene. Derfor anbefales det å undersøke effekten av strategien som benyttes (Nilsen, 2015). Prosjektet benyttet i 2018-2020 anledningen til å undersøke effekten av LOCI. Det ble gjennomført en klyngerandomisert kontrollert studie (stepped wedge trial) (Mdege, Man, Taylor, & Torgerson, 2011) for å undersøke effekten av implementeringsstrategien (LOCI) på traumekartlegging og PTSD-behandlingstilbudet. Resultater fra prosjektperioden vil bli tilgjengelig under publikasjonslisten her.