Hovedmål
Rundt 17 300 jenter og kvinner er estimert å være utsatt for kjønnslemlestelse før migrasjon til Norge, og rundt 2 prosent (44 467) av den norske befolkningen kommer fra land som praktiserer kjønnslemlestelse.
Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å skaffe nødvendig kunnskap for å sikre kvinner og barn med kjønnslemlestelse tilstrekkelig tilgang til helsehjelp.
Forskerne undersøker henvisningspraksis i helsetjenestene, for å se om de berørte har nødvendig tilgang til helsehjelp. De undersøker også de berørtes hjelpesøkende atferd, og deres fysiske og mentale hjelpebehov som skyldes kjønnslemlestelse.
Metode
Prosjektet er organisert i delstudier som benytter kvalitative og kvantitative metoder:
- En kvantitativ studie av betydningen av kjønnslemlestelse for mental helse for kjønnslemlestede 12- årige jenter i Gambia
- Delundersøkelser som baserer seg på de berørtes perspektiv
- En kvalitativ studie av kjønnslemlestede voksne kvinners hjelpebehov, hjelpesøkende atferd og deres syn på likeverdige helsetjenester.
- En kvalitativ studie av kjønnslemlestede unge jenters behov for helsehjelp og deres hjelpesøkende atferd.
- Delundersøkelser som baserer seg på helsearbeideres perspektiv.
- En kvalitativ studie av helsearbeideres erfaring med kjønnslemlestede pasienter, henvisningspraksis, tjenesters tilgjengelighet og bruk.
- En kvantitativ spørreundersøkelse av allmennlegers kompetanse på kjønnslemlstelse, henvisningspraksis og erfaringer med denne brukergruppens bruk av helsetjenestene.
Tilleggsinformasjon
Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd via programmet Helsevel og Justis- og beredskapsdepartementet. Det omfatter et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid med bl.a. forskere fra Universitetet i Gambia, Universitetet i Nairobi, Ghent Universitetet, samt norske ressurspersoner ved St. Olavs hospital, Vestre Viken, Diakonhjemmet, og frivillige organisasjoner som Inter African Committee Norge og Internasjonal helse- og sosialgruppe.