Tema: Vold og overgrep

Vold, helse og reviktimisering – En longitudinell studie

Flere tidligere studier har beskrevet økt risiko for nye voldshendelser senere i livet for voldsutsatte barn. Dette fenomenet kalles reviktimisering. Risikoen voldsutsatte barn og unge løper i voksenlivet synes å være relativt stor. Reviktimisering ser ut til å være knyttet til negativ helseutvikling (Fellitti, 1998). Reviktimiseringsforskning har fokusert først og fremst på seksuelle overgrep. Imidlertid ser det ut til at risikoen for reviktimisering ikke er avgrenset til kun den type vold man har vært utsatt for. Det er derfor viktig å undersøke hvilke faktorer som er knyttet til de ulike former for reviktimisering. Hvilke mekanismer som er involvert i prosessene fra voldsutsatthet i ung alder og reviktimisering i voksen alder kan ikke forskningsfeltet gi noe godt svar på i dag, og ny forskning er etterspurt. Denne studien bygger videre på omfangsundersøkelsen ved NKVTS (T1). Nye data knyttet til spørsmålet om reviktimisering vil innhentes på to måletidspunkter (T2 og T3).

 
2015 Dette prosjektet er gjennomført 2020

Prosjektleder

Prosjektdeltakere

Hovedmål

Den overordnede målsettingen med prosjektet er å etablere kunnskap om hvilke faktorer som er knyttet til risiko for reviktimisering hos voldsutsatte ungdom og unge voksne. Videre vil denne longitudinelle studien etablere kunnskap om sammenhengen mellom det å være utsatt for vold og overgrep, reviktimisering og helse. Denne kunnskapen vil kunne benyttes i forebyggende arbeid.

Denne studien er en delstudie/oppfølgingsstudie av Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner – Trygghet, vold og livskvalitet i Norge.

Alle publikasjoner er samlet under Omfangsundersøkelsen.

Internasjonalt samarbeid: Samme som Omfangsundersøkelsen.

Metode

Dette er en oppfølgingsstudie av personer som i 2013 deltok i «Trygghet, vold og livskvalitet i Norge» (kalles T1). Det gjøres uttrekk fra T1 av personer som har rapportert alvorlig vold i oppveksten (før fylte 18 år). Sammenligningsgruppe trekkes av respondenter av samme kjønn og alder som ikke har rapportert tilsvarende voldsopplevelser. I tillegg må studiedeltakerne ha svart bekreftende i T1 på at de var villige til å bli kontaktet igjen (91% svarte ja på dette spørsmålet).

Datainnsamling for T2 og T3 skjer gjennom telefonintervju som gjennomføres av IPSOS MMI.

Studien inneholder følgende variabelgrupper: Introduksjon, voldsutsatthet, helse, helseatferd, sosial støtte, oppvekstmiljø, aktuell livssituasjon og demografi

Publikasjoner

Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (Red.) (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2019).

Birkeland, M. S., Strøm, I. F., Myhre, M. C., & Thoresen, S. (2019). Am I an island? A network analysis exploring aspects of social landscapes after childhood violence. Psychological Trauma. doi:10.1037/tra0000483

Rueness, J., Myhre, M. C., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Thoresen, S. (2019). Child abuse and physical health: A population-based study on physical health complaints among adolescents and young adults. Scandinavian Journal of Public Health. doi:10.1177/1403494819848581

Rueness, J., Myhre, M. C., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Thoresen, S. (2019). The mediating role of posttraumatic stress reactions in the relationship between child abuse and physical health complaints in adolescence and young adulthood. European Journal of Psychotraumatology, 10(1). doi:10.1080/20008198.2019.1608719

Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., Birkeland, M. S., & Thoresen, S.Felix, E. (2018). The mediating role of shame in the relationship between childhood bullying victimization and adult psychosocial adjustment. [El papel mediador de la verguenza en la relacion entre la victimizacion por acoso en la infancia y el ajuste psicosocial de los adultos]. European Journal of Psychotraumatology, 9(1). doi:10.1080/20008198.2017.1418570

Thoresen, S., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Birkeland, M. S. (2018). Loneliness as a mediator of the relationship between shame and health problems in young people exposed to childhood violence. Social Science and Medicine, 211, 183-189. doi:10.1016/j.socscimed.2018.06.002

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Strøm, I. F., Myhre, M. C., & Hjemdal, O. K. (2018). Shame predicts revictimization in victims of childhood violence. A prospective study of a general Norwegian population sample. Psychological Trauma, 11(1), 43-50. doi:10.1037/tra0000373

Strøm, I. F., Hjemdal, O. K., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2017). The social context of violence: A study of repeated victimization in adolescents and young adults. Journal of Interpersonal Violence, 35(11-12), 2210-2235. doi:10.1177/0886260517696867

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Adult victimization in female survivors of childhood violence and abuse: the contribution of multiple types of violence. Violence against Women, 23(13), 1601-1619. doi:10.1177/1077801216664427

Thoresen, S., & Myhre, M. C. (2016). Tiden leger ikke alle sår. Vold og traumer i et livsløpsperspektiv.. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 150-166). Universitetsforlaget.

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater