Tema: Vold og overgrep

Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner – Trygghet, vold og livskvalitet i Norge

Prosjektet «Trygghet, vold og livskvalitet i Norge» er en landsomfattende intervjuundersøkelse som undersøker norske menns og kvinners opplevelse av trygghet, og hvor mange som har opplevd vold, trakassering, trusler, tap og andre alvorlige hendelser. Undersøkelsen kartlegger også hvordan dette har sammenheng med livskvalitet og helse.

 
2010 Dette prosjektet er gjennomført 2021

Prosjektleder

Prosjektdeltakere

Hovedmål

Vi vet lite om forekomst av vold og overgrep i den norske befolkningen. I Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt, slås det fast at mer kunnskap er nødvendig for å kunne forebygge og redusere forekomsten. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt NKVTS i oppdrag å undersøke vold blant norske menn og kvinner. I undersøkelsen kartlegger vi både vold i nære relasjoner og vold i andre sammenhenger, for å kunne studere sammenhenger med livskvalitet og helse.

I undersøkelsen vil vi finne ut hvor stor del av den norske befolkning som har vært utsatt for ulike belastninger som vold, seksuelle overgrep, trakassering, tap, omsorgssvikt og andre vanskelige livsforhold. Vi vil også kartlegge hvor stor del av den norske befolkningen som opplever seg trygge og har hatt god omsorg. I tillegg vil vi belyse hvilken betydning vold og andre trusler mot tryggheten har for helse og livskvalitet. Vi vil også undersøke om de som har opplevd vold har søkt hjelp eller støtte.

Denne studien har blitt videreført i oppfølgingsstudien, beskrevet under «Reviktimiseringsstudien» og «Vold og rus». Et underutvalg av de som besvarte denne undersøkelsen har blitt kontaktet på nytt på to senere tidspunkt.

Metode

Undersøkelsen omfatter et tilfeldig landsrepresentativt utvalg av 2000 menn og 2000 kvinner i alderen 18-74 år og et tilsvarende utvalg av ungdommer 16 og 17 år, med 1000 jenter og 1000 gutter, som blir intervjuet. De som tilfeldig har blitt trukket ut fra Folkeregisteret har fått tilsendt et brev med informasjon om undersøkelsen og invitasjon til å delta. De blir deretter oppringt av Ipsos MMI, som gjennomfører telefonintervjuer for NKVTS. De som ikke ønsker å delta, kan enten reservere seg på forhånd mot å bli oppringt eller si nei takk når de blir oppringt. De som ønsker å delta, men ikke ønsker å svare på telefon, har anledning til å besvare spørsmålene på web.

Vi benytter telefonintervju fordi det gir bedre mulighet til oppfølgingsspørsmål for de som har erfaringer med belastende hendelser. I tillegg blir det mulig å gjøre intervjuet kort for de som har få slike erfaringer. I et telefonintervju kan også eventuelle misforståelser om spørsmål oppklares underveis.

Vi spør om

  • Bakgrunnsopplysninger om den som blir intervjuet
  • Opplevd trygghet
  • Utsatthet for vold og overgrep og andre belastninger i barndommen og som voksen
  • Følelsesmessige reaksjoner og opplevd helse
  • Sosial støtte
  • Opplevd livskvalitet
  • Bruk av helsetjenester i forbindelse med de belastende hendelsene
  • Kontakt med politi og strafferettsapparat

Tilleggsinformasjon

Undersøkelsen gjennomføres etter helseforskningsloven og personopplysningsloven og er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Alle som arbeider med studien har taushetsplikt. Hver person får et identitetsnummer, og listen over navn og identitetsnummer oppbevares nedlåst. All informasjon fra intervjuene og webskjemaene vil bli avidentifisert. Forskerne vil ikke ha tilgang til navn eller annen personidentifiserbar informasjon. Alle som deltar i studien har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om seg selv. I tillegg har deltagerne rett til å få korrigert eventuelle feil.

Resultatene fra undersøkelsen vil publiseres i internasjonale tidsskrifter. Det vil også skrives rapporter på norsk, og vi vil legge informasjon om resultatene på våre hjemmesider. Kanskje enda viktigere er at resultatene vil bli meldt tilbake til politiske myndigheter, som kan gjøre bruk av funnene når de planlegger helsemessige, sosiale og rettslige hjelpetilbud til utsatte. I tillegg vil resultatene brukes til langtidsplanlegging som har som mål å redusere forekomsten av vold.

NKVTS samarbeider i denne studien med professor Dean Kilpatrick ved Medical University of South Carolina og John Boyle ved det amerikanske datainnsamlingsbyrået SRBI. Kilpatrick og Boyle har sammen gjennomført tre tilsvarende nasjonale studier i USA. Norske kvinners sanitetsforening (NKS) finansierer en doktorgrad tilknyttet studien. Professor Miranda Olff ved Amsterdam Universitet er også internasjonal samarbeidspartner i studien. I tillegg har vi et samarbeid med PhD Erika Felix ved the Counseling, Clinical, and School Psychology Department at the University of California, Santa Barbara.

Studien er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjennomføres av NKVTS i samarbeid med Ipsos MMI. NKVTS er ansvarlig for utforming av alle spørsmål, analyse og formidling av resultater. Ipsos MMI er ansvarlig for gjennomføring av telefonintervjuer.

Publikasjoner

Rueness, J., Myhre, M. C., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Thoresen, S. (2019). Child abuse and physical health: A population-based study on physical health complaints among adolescents and young adults. Scandinavian Journal of Public Health. doi:10.1177/1403494819848581

Rueness, J., Myhre, M. C., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., & Thoresen, S. (2019). The mediating role of posttraumatic stress reactions in the relationship between child abuse and physical health complaints in adolescence and young adulthood. European Journal of Psychotraumatology, 10(1). doi:10.1080/20008198.2019.1608719

Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., & Wentzel-Larsen, T. (2019). Characteristics of Different Types of Childhood Violence and the Risk of Revictimization. Violence against Women, 25(14), 1696-1716. doi:10.1177/1077801218818381

Bjørnholt, M., & Hjemdal, O. K. (2018). Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference?. Journal of Gender-Based Violence, 2(3), 465-479. doi:10.1332/239868018X15366982109807

Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., Birkeland, M. S., & Thoresen, S.Felix, E. (2018). The mediating role of shame in the relationship between childhood bullying victimization and adult psychosocial adjustment. [El papel mediador de la verguenza en la relacion entre la victimizacion por acoso en la infancia y el ajuste psicosocial de los adultos]. European Journal of Psychotraumatology, 9(1). doi:10.1080/20008198.2017.1418570

Thoresen, S., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Birkeland, M. S. (2018). Loneliness as a mediator of the relationship between shame and health problems in young people exposed to childhood violence. Social Science and Medicine, 211, 183-189. doi:10.1016/j.socscimed.2018.06.002

Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., & Thoresen, S. (2018). But were you drunk? Intoxication during sexual assault in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 9. doi:10.1080/20008198.2018.1539059

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Strøm, I. F., Myhre, M. C., & Hjemdal, O. K. (2018). Shame predicts revictimization in victims of childhood violence. A prospective study of a general Norwegian population sample. Psychological Trauma, 11(1), 43-50. doi:10.1037/tra0000373

Strøm, I. F., Hjemdal, O. K., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2017). The social context of violence: A study of repeated victimization in adolescents and young adults. Journal of Interpersonal Violence, 35(11-12), 2210-2235. doi:10.1177/0886260517696867

Aakvaag, H. F. (2017). Vær en superhelt. Visual lab.

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2017). Adult victimization in female survivors of childhood violence and abuse: the contribution of multiple types of violence. Violence against Women, 23(13), 1601-1619. doi:10.1177/1077801216664427

Dyb, G., Glad, K. A., Hafstad, G. S., Holt, T., Myhre, M. C., Skjørten, K., Thoresen, S., Warp, S. K., & Hauge, M. I. (2016). Juridiske, etiske og metodiske problemstillinger ved gjennomføring av omfangsundersøkelser med barn og unge om vold og seksuelle overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 5/2016).

Magruder, K. M., Kassam-Adams, N., Thoresen, S., & Olff, M. (2016). Prevention and public health approaches to trauma and traumatic stress: a rationale and a call to action. European Journal of Psychotraumatology, 7. doi:10.3402/ejpt.v7.29715

Thoresen, S., & Myhre, M. C. (2016). Tiden leger ikke alle sår. Vold og traumer i et livsløpsperspektiv.. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 150-166). Universitetsforlaget.

Aakvaag, H. F. (2016). Skammen etter volden. Dagbladet.

Aakvaag, H. F. (2016). Violence, revictimization and trauma-related shame and guilt. An investigation of event characteristics and mental health correlates among violence-exposed men and women from the general population and among Young Survivors of a terrorist attack. (Doktorgradsavhandling).

Aakvaag, H. F. (2016). Voldsofre skammer seg og føler skyld. Folkehelsen : Sanitetsforeningens blad.

Aakvaag, H. F. (2016). Voldsofre sliter med skam og skyldfølelse. Psykisk helse, 7-7.

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., & Øverlien, C. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge – definisjoner og typologisering. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 265-280). Universitetsforlaget.

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Dyb, G., Røysamb, E., & Olff, M. (2016). Broken and guilty since it happened: A population study of trauma-related shame and guilt after violence and sexual abuse. Journal of Affective Disorders, 204, 16-23. doi:10.1016/j.jad.2016.06.004

Kolstad, J.T. og Smith, C.N. (2015). Seksuelle overgrep mot barn i Norge: Hvilke faktorer henger sammen med hemmelighold?. Oslo: Institutt for psykologi, Universitetet i Oslo. (Mastergradsoppgave, Gruppeoppgave).

Myhre, M. C., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2015).

Myhre, M. C., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold, overgrep og alkoholbruk – en ond sirkel?. Forebygging.no.

Thoresen, S., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., Aakvaag, H. F., & Hjemdal, O. K. (2015). Violence against children, later victimisation, and mental health: a cross-sectional study of the general Norwegian population. European Journal of Psychotraumatology, 6, 1-12. doi:10.3402/ejpt.v6.26259

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv.

Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Sagatun, Å., & Dyb, G. (2014). A Prospective Study of the Potential Moderating Role of Social Support in Preventing Marginalization Among Individuals Exposed to Bullying and Abuse in Junior High School. Journal of Youth and Adolescence, 43(10), 1642-1657. doi:10.1007/s10964-014-0145-4

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27(5), 618-621. doi:10.1002/jts.21957

Hold deg oppdatert på dette prosjektet

Vi sender deg en e-post når vi legger til nye resultater