Arbeid med barn og ungdom

Når du snakker med små barn, sett deg ned eller på huk så du kommer på øyenivå.

  • Hjelp barn i skolealder til å sette ord på følelser, bekymringer og spørsmål.
    Gi enkle ord for vanlige følelsesmessige reaksjoner (f.eks. sint, trist, redd, skremt). Ikke bruk ekstreme ord som «vettskremt» eller «livredd», da dette kan gjøre dem enda mer engstelige.
  • Lytt nøye og spør barnet for å sjekke at du har forstått henne/ham.
  • Vær oppmerksom på at barn kan oppvise utviklingsmessig regresjon i sin atferd og språkbruk.
  • Tilpass din egen språkbruk til barnets utviklingsnivå. Små barn har vanligvis liten forståelse av abstrakte begreper som «død». Bruk et så direkte og enkelt språk som mulig.
  • Snakk til ungdom som en voksen til en annen voksen, slik at du signaliserer din respekt for deres følelser, bekymringer og spørsmål.
  • Gjennomgå disse teknikkene med barnets foreldre/omsorgspersoner, slik at du hjelper dem med å gi hensiktsmessig emosjonell støtte til barnet.

(Hentet fra boken PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP, Felthåndbok 2. utgave)