Stabilisering etter ulykker, terroranslag og katastrofer

Vær oppmerksom på de personene som har så sterke og vedvarende reaksjoner at evnen til å fungere er betydelig nedsatt.


De fleste som rammes av en katastrofe vil ikke ha behov for stabilisering. Uttrykk for sterke følelser, også dempede følelser (slik som nummenhet, likegyldighet, fjernhet eller forvirring) er forventede reaksjoner, og er ikke i seg selv tegn på behov for ytterligere tiltak utover vanlig støttende kontakt. Ekstrem opphisselse, nummenhet eller sterk angst kan påvirke søvnmønsteret, spisevaner, evnen til å ta beslutninger, utøvelse av foreldreansvar og andre livsoppgaver, og kan avhjelpes med stabilisering.

Observer enkeltpersoner, se etter noen av disse tegnene på desorientering og overveldelse:

  • glassaktig eller tomt blikk, ute av stand til å orientere seg
  • svarer ikke på muntlige spørsmål eller ordrer
  • desorientering (for eksempel formålsløs og desorganisert atferd)
  • sterke følelsesmessige reaksjoner, ukontrollert gråt, hyperventilering, vugging frem og tilbake eller regressiv atferd
  • ukontrollerbare fysiske reaksjoner (skjelving, risting)
  • frenetisk leting etter noe
  • følelse av å være lammet av frykt
  • risikoatferd

Hvis personen er for oppskaket, opphisset, tilbaketrukket eller desorientert til å snakke, eller viser tegn på ekstrem angst, frykt eller panikk, tenk på følgende:

  • Er denne personen sammen med familie eller venner? Hvis ja, få hjelp av dem til å trøste den oppskakede personen. Det kan være lurt å ta med deg denne personen til et stille sted, eller snakke rolig med ham/henne med familien/venner til stede.
  • Hva er det denne personen opplever? Er det gråt, panikk og opplevelse av «flashback», eller opplever han/hun at hendelsen skjer på nytt? Når du griper inn. bør du konsentrere deg om personens umiddelbare problem eller vanskelighet, og ikke bare prøve å få ham/henne til å «roe seg ned» eller «føle seg trygg» (ingen av disse fører vanligvis frem).

Orientering av følelsesmessig overveldede overlevende

Bruk disse punktene til å hjelpe voksne overlevende til å forstå sine egne reaksjoner.

Hvis ingen av disse tiltakene ser ut til å virke stabiliserende på en oppskaket person, kan det hjelpe å bruke såkalt «forankringsteknikk».

Medisinering

Medisinering av akutte traumatiske stressreaksjoner anbefales ikke som et rutinemessig inngrep ved psykologisk førstehjelp, og medisinering bør bare overveies dersom ingen andre metoder har hjulpet.

Du bør være oppmerksom på det følgende:

  • Det å oppleve en katastrofe kan forverre eksisterende lidelser (som for eksempel schizofreni, depresjon, angst eller tidligere PTSD).
  • Enkelte overlevende kan ha mistet medisinene sine eller ha usikker løpende tilgang til medisiner.
  • De overlevendes kontakt med psykiater, lege eller apotek kan ha blitt avbrutt.
  • Overvåking av medisineringsnivået kan ha blitt avbrutt.

(Hentet fra boken PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP, Felthåndbok 2. utgave)