Forskningsresultater

Høsten 2011 startet NKVTS en omfattende studie om opplevelsene og reaksjonene til de som var på Utøya 22. juli og foreldrene deres.

Deltakere i studien

Alle som ifølge politiets lister var på Utøya under terrorangrepet (som var over 13 år i 2011) og deres foreldre/omsorgsgivere ble invitert til å delta i første fase av studien. De som deltok og som ikke reserverte seg underveis, ble invitert til å delta videre i andre, tredje og fjerde runde. Samlet sett har 398 (79 %) av de 502 ungdommene som overlevde terroren på Utøya og på landsiden deltatt en eller flere ganger i studien.

I første intervjurunde, 4,5 måneder etter terrorangrepet, ønsket 332 personer som overlevde Utøya-terroren å delta i studien. Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 20 år. Det var 463 foreldre/omsorgsgivere som deltok i intervju eller fylte ut spørreskjema i første fase av studien. I den andre intervjurunden, 14-15 måneder etter terrorangrepet, var det 291 deltakere som takket ja til å delta, gjennomsnittsalderen for disse var 20 år. Videre var det 435 foreldre/omsorgsgivere som deltok i andre runde, enten ved intervju eller ved å fylle ut et spørreskjema. I den tredje intervjurunden, 30-31 måneder etter angrepet, var det med 266 som overlevende fra terroren på Utøya og på landsiden. Gjennomsnittsalderen her var i underkant av 22 år. Det var 377 foreldre/omsorgsgivere som deltok i den tredje intervjurunden. I fjerde del av studien, 8,5 år etter terrorangrepet, deltok 289 som overlevde terroren på Utøya eller som befant seg på landsiden, med en gjennomsnittsalder på 28 år. I tillegg deltok 318 foreldre/omsorgsgivere.

Tabell 1. Deltagere i studien fra første til og med fjerde intervjurunde

T1 = 4-5 måneder etter angrepet, T2 = 14-15 måneder etter angrepet, T3 = 30-31 måneder etter angrepet, T4 = 8.5 år etter angrepet

Hovedfunn

Kontakt med hjelpeapparatet

Som en del av oppfølgingsarbeidet etter terrorhandlingene, ble det bestemt at overlevende på Utøya skulle få en fast kontaktperson i kommunen som skulle ta kontakt og gi informasjon om tilgjengelige hjelpetiltak.

I andre intervjurunde, 14-15 måneder etter terrorangrepet, oppga nesten 55 % av deltakerne at de hadde hatt kontakt med den lokale kontaktpersonen sin i løpet av 2012. Omlag 70 % hadde vært i kontakt med fastlegen; ca. 50 % med andre hjelpeinstanser i kommunen; og nesten 70 % med spesialisthelsetjenesten. Ca. 12 % sa at de ikke fikk dekket sine hjelpebehov. Blant foreldrene hadde ca. 35 % hatt kontakt med sin kontaktperson i løpet av 2012. Videre hadde ca. 45 % vært i kontakt med fastlegen; i underkant av 30 % med andre hjelpepersoner i kommunen, og nesten 30 % med spesialisthelsetjenesten. Av de som hadde svart på spørsmålet om udekket hjelpebehov, meldte ca. 20 % at de ikke fikk dekket behovene de har for hjelp i dag.

I den tredje intervjurunden, 30-31 måneder etter angrepet, rapporterte i overkant av 20 % av deltakerne at de hadde hatt kontakt med kontaktpersonen sin i løpet av de siste 12 månedene. Nesten 70 % rapporterte at de hadde kontaktet fastlegen, mens 17 % rapporterte at de hadde kontakt med andre hjelpeinstanser i kommunen. Det var en nedgang i selvrapportert bruk av spesialisthelsetjenesten på den tredje intervjuerrunden til om lag 40 %. 14 % rapporterte at de ikke fikk dekket den hjelpen som de selv mente de hadde behov for. Blant foreldrene hadde ca. 35 % hatt kontakt med sin kontaktperson i løpet av 2012. Videre hadde ca. 45 % vært i kontakt med fastlegen; i underkant av 30 % med andre hjelpepersoner i kommunen, og nesten 30 % med spesialisthelsetjenesten. Av de som hadde svart på spørsmålet om udekket hjelpebehov, meldte ca. 20 % at de ikke fikk dekket behovene de hadde for hjelp.

Våren 2014 ble 261 overlevende fra Utøya også intervjuet i dybden om positive og negative erfaringer med oppfølgingen de fikk, disse resultatene er publisert i rapporten «Oppfølging av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med det offentlige hjelpeapparatet». At hjelperen hadde nødvendig faglig kompetanse og forståelse for situasjonen var en svært viktig faktor for dem som var fornøyde med oppfølgingen de fikk etter katastrofen. I tillegg var det å motta informasjon om målsetning og innhold i oppfølgingen viktig. Undersøkelsen viser at mange opplevde at tilbudet forsvant for raskt, og at oppfølgingen ikke var proaktiv nok.

I fjerde del av studien, 8,5 år etter terroren, viser foreløpige analyser at omtrent en tredjedel av de overlevende og en av ti foreldre/omsorgsgivere rapporterer behov for nye hjelpetiltak eller forsterkning av eksisterende tiltak. Mange har også behov for hjelp til å finne frem til gode, nødvendige tiltak og ønsket kontakt med RVTS-los i egen region. Les mer om los-ordningen, samt kontaktinformasjon her.

Les mer:

Dyb, G., Jensen, T. K., Glad, K. A., Nygaard, E., & Thoresen, S. (2014). Early outreach to survivors of the shootings in Norway on the 22nd of July 2011. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi: http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v5.23523

Dyb, G., & Olff, M. (2014). Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents. Editorial. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi: http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v5.25121

Glad, K. A., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). «Er det hjelp du har savnet etter terroranslaget på Utøya?» Foreldrene forteller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening51(7), 537-545.

Nilsen, L. G.Stene, L. E.Glad, K. A.Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).

Reifels, L., Pietrantoni, L., Prati, G., Yoshiharu, K., Kilpatrick, D. G., Dyb, G., … O’Donnell, M. (2013). Lessons learned about psychosocial responses to disaster and mass trauma: An international perspective. European Journal of Psychotraumatology, 4. doi: 10.3402/ejpt.v4i0.22897

Stene, L. E. & Dyb, G. (2015). Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Health Services Research, 15(158). doi: 10.1186/s12913-015-0811-6

Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Etter Utøya-angrepet – hvem fikk tidlig hjelp?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691

Stene, L. E.Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack. Frontiers in Psychology, 7:1809. doi:10.3389/fpsyg.2016.01809

Psykisk helse

Etter en traumatisk hendelse er det forventet at mange vil oppleve psykiske reaksjoner over kortere eller lengre tid. Posttraumatiske stressreaksjoner kan arte seg som gjenopplevelse av selve hendelsen, anstrengelser for å unngå å tenke på det som skjedde og kroppslig stress. Dette gir seg ofte utslag i søvnvansker, problemer med å spise, vansker med konsentrasjon, irritabilitet og økt skvettenhet. Symptomer som sinne, depresjon, angst, fobier og søvnforstyrrelser kan også prege tiden etter hendelsen. De psykiske reaksjonene kan for noen gå ut over normal funksjon i hverdagen. De fleste som opplever en traumatisk hendelse opplever reaksjoner i etterkant, men for mange går plagene over etter en tid. Det er stor variasjon fra studie til studie når det gjelder hvor mange berørte som får langvarige helseplager etter å ha opplevd en traumatisk hendelse.

På første intervjutidspunkt, 4-5 måneder etter terrorangrepet på Utøya, rapporterte omtrent halvparten av de overlevende symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD (Post Traumatic Stress Disorder). Over 70% rapporterte at de var mye plaget av ett eller flere symptomer. De som overlevde hadde i denne tidlige fasen omtrent seks ganger økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med unge i Norge som ikke hadde vært på Utøya 22. juli 2011. Disse funnene forsterker forståelsen av at opplevelsene under terroren var ekstremt belastende.

I andre intervjurunde, 14-15 måneder etter terrorangrepet, hadde antallet med symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD gått ned til omtrent 1 av 5 av deltakerne. Andelen som rapporterte at de var plaget av ett eller flere symptomer på angst og depresjon var ca. 4 av 10 ved andre intervjutidspunkt.

I tredje intervjurunde, 30-31 måneder etter terrorangrepet, hadde antallet overlevende som rapporterte symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD gått ned til å gjelde omkring 1 av 6. Dette var fremdeles betydelig flere enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Når det gjelder antallet som rapporterte å være plaget av ett eller flere symptomer på angst og depresjon, gjaldt dette litt over 2 av 10.

Ved fjerde intervjurunde, omkring 8,5 år etter terroren, viser foreløpige analyser at over halvparten av de som overlevde terroren på Utøya har relativt få psykiske og fysiske helseplager i dag, og de aller fleste opplever å få god støtte fra sine nærmeste. Samtidig har mange fortsatt betydelige helseplager. Over en tredjedel rapporterer fortsatt om symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD og nesten halvparten (45 %) ved rapporterte å være plaget av ett eller flere symptomer på angst og depresjon. Årsaken til langvarige helseplager er ofte sammensatte. Både posttraumatiske stressreaksjoner etter terroren på Utøya, andre hendelser, skade, sykdom eller andre belastninger i livet kan spille en rolle.

Blant foreldre/omsorgsgivere rapporterte ca. 1 av 4 om symptomer på grensen til PTSD i den første intervjurunden. Når det gjelder opplevelsen av angst og depresjon hos foreldre/omsorgsgivere, rapporterte over 4 av 10 at de var mye plaget av ett eller flere symptomer ved første intervjutidspunkt. Ved andre intervjurunde oppga omtrent 1 av 5 foreldre/omsorgsgivere at de var plaget av symptomer på grensen til PTSD, mens 3 av 10 rapporterte om ett eller flere symptomer på angst og depresjon. Ved tredje intervju opplevde omtrent 1 av 10 av foreldrene/omsorgsgiverne at de hadde symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD, mens i underkant av 2 av 10 rapporterte om å være mye plaget av ett eller flere slike symptomer på angst og depresjon. Ved fjerde intervjutidspunkt viser foreløpige analyser at 20 % av foreldre/omsorgsgivere rapporterer om at de fortsatt har mange eller svært mange posttraumatiske stressreaksjoner. Når det gjelder å være plaget av ett eller flere symptomer på angst og depresjon er det tilsvarende 20 % som rapporterer om dette.

Funksjon 8,5 år etter terroren

Over åtte år etter terroren viser foreløpig analyse av fjerde datainnsamling at 80% av de som var på Utøya er fullt eller delvis sysselsatt i jobb eller studier, mens 20% mottok midlertidig eller mer langvarig støtte i form av arbeidsledighetstrygd, uføretrygd eller andre støtteordninger. På spørsmål om i hvor stor grad du er tilbake i vanlig funksjon på ulike områder 8,5 år etter hendelsen, svarte to tredjedeler at de er helt tilbake i skole, studier eller arbeid. Omtrent to tredjedeler oppga at de var tilbake i vanlig funksjon i familien, mens omtrent 50 % sa at de var helt tilbake i vanlig funksjon på fritiden og i forhold til venner. Blant foreldrene svarte 80 % at de var helt tilbake i vanlig funksjon i skole, studier eller arbeid. Omtrent 80% oppga også at de var tilbake i vanlig funksjon i forhold til familie, mens i overkant av to tredjedeler sa at de var helt tilbake i vanlig funksjon på fritiden og i forhold til venner.

Les mer:

Dyb, G., Jensen, T. K., Nygaard, E., Ekeberg, Ø., Diseth, T. H., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2014). Post-traumatic stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway. British Journal of Psychiatry, 204(5), 361-367. doi: 10.1192/bjp.bp.113.133157

Hafstad, G. S., Dyb, G., Jensen, T. K., Steinberg, A., & Pynoos, R. (2014). PTSD prevalence and symptom structure of DSM-5 criteria in adolescents and young adults surviving the 2011 shooting in Norway. Journal of Affective Disorders, 169(1), 40-46doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2014.06.055

Aakvaag, H. F.Thoresen, S.Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27(5), 618-621. doi:10.1002/jts.21957

Thoresen, S.Jensen, T. K.Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014

Thoresen, S.Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack Survivors. Journal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971

Jensen, T. K.Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Coping responses in the midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 56(1), 45-52. doi:10.1111/sjop.12182

Glad, K. A.Jensen, T. K.Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2016). Posttraumatic stress disorder and exposure to trauma reminders after a terrorist attack. Journal of Trauma & Dissociation, 17(4), 435-447. doi:10.1080/15299732.2015.1126777

Filkukova, P., Jensen, T. K.Hafstad, G. S., Minde, H. T., & Minde, H. T., & Dyb, G.(2016). The relationship between posttraumatic stress symptoms and narrative structure among adolescent terrorist-attack survivors. European Journal of Psychotraumatology, 7. doi:10.3402/ejpt.v7.29551

Filkukova, P., Hafstad, G. S., & Jensen, T. K. (2016). Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack. Psychological Trauma, 8(4), 512-519. doi:10.1037/tra0000141

Glad, K. A.Hafstad, G. S.Jensen, T. K., & Dyb, G. (2017). A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism. Psychological Trauma, 9, 145-152. doi:10.1037/tra0000224

Fysisk helse og søvn

Etter traumatiske hendelser er det ikke uvanlig at berørte beskriver plager som for eksempel magesmerter, hodepine, forverring av tidligere somatisk sykdom eller følelse av kroppslig kraftløshet. Dersom disse kroppslige plagene vedvarer og ikke kan forklares ut fra underliggende kjente fysiologiske prosesser, betegnes plagene ofte som psykosomatiske. Blant ungdom er det vanlig at slike psykosomatiske plager arter seg som hodepine, magesmerter, forstoppelse og diaré.

På første intervjurunde oppga over halvparten av de overlevende at de hadde opplevd minst én form for fysisk ubehag som de var mye plaget av etter hendelsen. I løpet av andre og tredje intervjurunde rapporterte 4 av 10 deltakere om tilsvarende plager, som for eksempel magesmerter, hodepine eller kraftløshet.

Det ser ut til at de som var mye plaget av slike kroppslige plager like etter terroren også har strevd med vedvarende posttraumatiske stressreaksjoner i årene etterpå, sammenlignet med de som hadde lite kroppslige plager tidlig i forløpet. I fjerde intervjurunde, åtte til ni år etter terroren, viser foreløpige analyser at en tredjedel har kroniske muskelskjelettsmerter, og omtrent en tredjedel betydelig hodepine.

De foreløpige analysene av fjerde intervjurunde viser også at nesten halvparten av de overlevende rapporterer om betydelige og langvarige søvnvansker. Dårlig søvn og lite fysisk aktivitet kan bidra til å forverre helseplager etter traumatiske hendelser. For å undersøke søvnmønstre og endringer i fysisk aktivitet nærmere ble alle de overlevende som deltok i fjerde intervjurunde også invitert til å gå med en aktivitetssensor i 7 dager for å objektivt måle søvn og aktivitetsnivå. 230 av de som ble intervjuet ønsket å også delta i denne delen av studien. Analysen av dette materialet er fortsatt under bearbeiding.

Aktivitetssensoren Axivity X3 er utviklet ved Newcastle University. Den er validert og brukes i en rekke studier internasjonalt, blant annet HUNT4 ved NTNU hvor det er gjennomført bevegelses- og aktivitetsmålinger på 39 000 personer. Se informasjonsfilm om bruk av aktigraf nederst på denne siden. 

Les mer:

Stensland, S., Zwart, J. A., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2018). The headache of terror: A matched cohort study of adolescents from the Utøya and the HUNT Study. Neurology, 90(2), e111-e118. doi:10.1212/WNL.0000000000004805

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

Skadde

Omtrent 60 personer av de som deltok på første intervjurunde var fysisk skadet. Personene i denne gruppen beskrev flere plager som er symptomer relatert til posttraumatiske stressreaksjoner enn de som ikke var fysisk skadd. Flere av de skadde opplevde også å miste en nær venn, kjæreste eller et familiemedlem under angrepet og opplevde flere svært farlige situasjoner. De som fikk moderate skader hadde like mye posttraumatiske stressreaksjoner som de med mer alvorlige skader. Alt i alt har de skadde opplevd svært stor belastning og har i større grad reaksjoner på hendelsen.

Les mer:

Bugge, I., Dyb, G.Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2017). Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 30(3), 229-236. doi:10.1002/jts.22191

Løvstad, M., Månum, G., Wisløff-Aase, K., Hafstad, G. S., Ræder, J., Larsen, I., . . . Schanke, A. K. et al. (2019). Persons injured in the 2011 terror attacks in Norway – Relationship between post-traumatic stress symptoms, emotional distress, fatigue, sleep, and pain outcomes, and medical and psychosocial factors. Disability and Rehabilitation. doi:10.1080/09638288.2019.1585489

Månum, G., Løvstad, M., Wisløff-Aase, K., Ræder, J., Schanke, A. K., Larsen, I., Dyb, G., Ekeberg, Ø., & Stanghelle, J. K. (2019). Clinical characteristics and physical functioning in persons hospitalized following the Norwegian terror attacks in July 2011: A follow-up study. Journal of Rehabilitation Medicine, 51(3), 225-233. doi:10.2340/16501977-2521

Wisløff-Aase, K., Ræder, J., Månum, G., Løvstad, M., Schanke, A. K., Dyb, G., . . . Stanghelle, J. K. et al. (2019). Chronic pain among the hospitalized patients after the 22 july 2011 terror attacks in Oslo and at Utøya Island. Acta Anaesthesiologica Scandinavica. doi:10.1111/aas.13373

Bugge, I., Jensen, T. K.Nilsen, L. G., Ekeberg, Ø., Dyb, G., & Diseth, T. H. (2018). Psychosocial care for hospitalized young survivors after the terror attack on Utøya Island: A qualitative study of the survivors’ experiences. Injury, 1-8. doi:10.1016/j.injury.2018.10.024

Skoleprestasjoner og trivsel

Kriser og traumer gir reaksjoner som påvirker læringsforutsetningene, særskilt kan dette ha innvirkning på konsentrasjon og skoletrivsel. Mange av de som var på Utøya den 22. juli 2011 var ungdommer og om lag 80 % av dem gikk på skole eller studerte hele eller deler av skoleåret 2011/2012. Ved første intervjurunde oppga ikke uventet 70 % av skoleelevene at deres skoleprestasjoner hadde endret seg til det verre etter hendelsen. Denne negative utviklingen ble noe redusert i den andre intervjurunden. I den tredje intervjurunden oppga i overkant av 20 % at deres skoleprestasjoner fremdeles hadde en «betydelig negativ» påvirkning på bakgrunn av Utøya hendelsen. Om lag 30 % oppga at de i «noen grad» fortsatt var negativt preget, mens de resterende oppga at det i «liten grad» eller «ikke i det hele tatt» var en negativ sammenheng med deres skoleprestasjoner.

30 % oppga at de trivdes dårligere på skolen etter terrorangrepet ved første intervjurunde. Dette antallet gikk noe ned ved andre intervjurunde, og ved tredje intervjurunde gikk det ytterligere ned til 12 %. Antall elever som oppga at de trivdes bedre på skolen etter terrorangrepet sank fra 25 % ved første intervjurunde til om lag 20 % ved andre intervjurunde. Mens ved tredje intervjurunde rapporterte flertallet, i overkant av 60%, at skoletrivselen hadde i «liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» blitt påvirket negativt av det de opplevde 22. juli.

Stene, Schultz og Dyb (2018) fant at det ved andre intervjurunde var en sammenheng mellom redusert trivsel og prestasjoner i skolen og fysiske og psykiske helseproblemer, samt generell lavere livskvalitet. Funnene tyder på at de som trivdes dårligere i skolen etter hendelsen hadde særlig stor risiko for helseproblemer og generelt lavere livskvalitet. De hadde større sannsynlighet for å skåre høyt på symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og på somatiske plager. De samme elevene svarte også oftere at de ikke følte at de fikk den sosiale støtten de hadde behov for. Sosial støtte regnes om en av de viktigste faktorene som beskytter mot posttraumatiske psykiske problemer. Et godt skolemiljø vil være av svært viktig kilde til sosial støtte for elever og studenter.

Les mer:

Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758).

Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology, 7:31359, 1-11. doi:10.3402/ejpt.v7.31359

Røkholt, E. G., Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Negotiating a new day: Parents’ contributions to supporting students’ school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management, 9, 81-93. doi:10.2147/PRBM.S97229

Skarstein, D., & Schultz, J. H. (2017). Identity at risk: Students’ identity configuration in the aftermath of trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(5), 798-812. doi:10.1080/00313831.2017.1307273

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

Sosial støtte

En av de viktigste beskyttelsesfaktorene for mennesker som har opplevd en traumatisk hendelse er støtte fra det sosiale nettverket, som familie og venner. I første og andre intervjurunde rapporterte deltakerne i studien om opplevelse av mye og god sosial støtte. Mellom 85 og 90 % av informantene sa at de har mennesker rundt seg som bryr seg om dem; at de får kjærlighet og omsorg; at de har noen de kan snakke med om problemene sine; noen å være sammen med; og noen som kan gi dem viktige råd.

På tross av at mange opplevde mye støtte, kan det være barrierer mot å ta denne støtten i bruk. En del unnlater å snakke med andre selv om de har behov for det, for eksempel fordi de er redde for at de andre er lei av å høre om det, fordi andre har nok med sine egne problemer, eller fordi andre kan tro at de er for opphengt i det som skjedde. Disse barrierene henger sammen med psykiske helseproblemer. Det kan være en vanskelig balansegang mellom å ta vare på sine egne behov samtidig som man ikke forstrekker andre. Mange oppga at de var redde for å overbelaste nettverket sitt over tid.

I fjerde intervjurunde oppgav mellom 85 og 90 % at de får nesten så mye eller så mye kjærlighet, omsorg, støtte, råd og hjelp som de ønsker seg. Omtrent en av ti savner mennesker rundt seg som bryr seg om dem; savner kjærlighet og omsorg; noen å snakke med om problemene sine, å være sammen med, og noen som kan gi dem viktige råd.

Les mer:

Thoresen, S.Jensen, T. K.Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014

Positive endringer

Etter å ha overlevd en alvorlig hendelse som terrorhandlingene, kan mye oppleves å ha endret seg i livet. Noen forteller om også positive endringer, dette kaller vi posttraumatisk vekst. Dette kan handle om at man føler seg sterkere som person, har et nærere forhold til andre eller har begynt å prioritere annerledes. Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at det å oppleve noe vondt og vanskelig er positivt i seg selv: Posttraumatisk vekst er en potensiell bieffekt av å håndtere et traume.

I denne studien rapporterte 7 av 10 av de som overlevde skytingen på Utøya at de hadde opplevd minst én slik positiv endring ved andre intervjurunde. Denne opplevelsen syntes å avta noe over tid, siden det var noe færre, 6 av 10, som beskrev slike endringer ved tredje intervjurunde. Det som oftest ble beskrevet var at man satte mer pris på livet her og nå, og at man i større grad ser det positive i andre mennesker. I fjerde intervjurunde fortalte to av tre av de som var på Utøya under terroren at de i etterkant av terroren setter mer pris på eller får mer ut av livet, kjenner økt nærhet til andre eller har oppdaget hvor flotte andre mennesker kan være. To tredjedeler av de som overlevde terroren forteller også at de siden terrorhendelsene har erfart at de kan takle vanskeligheter, eller oppdaget at de er sterkere enn de trodde de var.

Les mer:

Hafstad, G. S., & Glad, K. A. (2016). Personlig vekst eller økt sårbarhet? Posttraumatisk vekst fra et utviklingsperspektiv. I C. ØverlienM. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 76-89). Universitetsforlaget.

Glad, K. A., Kilmer, R. P., Dyb, G., & Hafstad, G. S. (2019). Caregiver-reported positive changes in young survivors of a terrorist attack. Journal of Child and Family Studies, 28(3), 704-719. doi:10.1007/s10826-018-1298-7

Media og sosiale medier

Nilsen, L. G.Hafstad, G. S., Staksrud, E., & Dyb, G. (2018). Five reasons for using social media among young terror survivors: Results from the Utøya study. Computers in Human Behavior, 84, 285-294. doi:10.1016/j.chb.2018.03.006

Glad, K. A.Thoresen, S.Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2018). Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack. Journalism Studies, 19(11), 1652-1668. doi:10.1080/1461670X.2017.1291313

Thoresen, S.Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack SurvivorsJournal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971

Erfaringer fra politiavhør

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). ‘I couldn’t tell such things to others’: Trauma-exposed youth and the investigative interview. Police Practice & Research, 18(1), 62-74. doi:10.1080/15614263.2016.1229185

Jakobsen, K. K., Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Trauma-exposed young victims: possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime and Law, 23(5), 427-444. doi:10.1080/1068316X.2016.1269903

Hatefulle ytringer og trusler

Vi vet at mange som har vært eller er politisk aktive mottar hatefulle ytringer eller konkrete trusler mot seg selv eller sine nærmest, ved direkte kontakt eller via sosiale medier. Slike meldinger oppleves ofte svært skremmende. Foreløpige analyser av fjerde intervjurunde viser at rundt en tredjedel av de som var på Utøya under terroren har opplevd at hatefulle ytringer eller trusler har blitt rettet mot dem. Tre fjerdedeler (75%) setter de hatefulle ytringene i sammenheng med at de var på Utøya 22. juli 2011.

 

Publiserte rapporter fra Utøyastudien:

Nilsen, L. G.Stene, L. E.Glad, K. A.Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).

Nilsen, L. G., Langballe, Å., & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» Voldsoffererstatning til de overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2016).