Flyktninger har opplevd eller vært vitne til stressende og ofte traumatiske hendelser. De kan føle seg ignorert, usynlige, overveldet og forvirret i det nye miljøet. De kan også føle seg verdiløse; som om de ikke fortjener omsorg og kjærlighet.
De kan ha opplevd at enkeltpersoner og samfunnssystemer var upålitelige eller til og med farlige i hjemlandet eller mens de var på flukt.
Hjelp dem å føle seg velkomne
Barn og familier på flukt kjenner seg ofte tryggere om de først føler seg velkomne.
I noen tilfeller må man ta spesielle hensyn. Det kan for eksempel være viktig at personalet flyktningene møter har samme kjønn som dem selv. Ved å gjøre slike tilpasninger viser du respekt for deres kulturelle normer. I noen tilfeller kan dette også hindre at de blir minnet på traumatiske opplevelser. Det kan være lurt at kvinner og jenter blir møtt av kvinnelige tolker og personale.
Selv om du kanskje bare er i kontakt med flyktningene en kort stund, kan du bidra til at de føler seg trygge og ivaretatt. De kan få en opplevelse av at alle som jobber eller bidrar ved mottaket eller institusjonen, ønsker å hjelpe dem.
Væremåten din er viktig
Gjennom stemmeleie, kroppsholdning og ord viser du barn og familier på flukt at:
- personalet ved institusjonen bryr seg om dem og respekterer dem.
- de er viktige og verdifulle.
- de er kommet til en trygg plass.
Hjelp barn og familier på flukt til å føle seg trygge, velkomne, viktige og verdifulle
Gjør det første møtet varmt, ufarlig og respektfullt.
- Fortell hvem du er, og hvilke oppgaver du har ved institusjonen. Bruk kvalifiserte tolker, ikke flyktningenes familiemedlemmer til å tolke samtalen hvis du ikke snakker morsmålet deres.
- Gjør det klart at du er der for å hjelpe, og at det ikke er ditt ansvar å vurdere sånne ting som oppholdstillatelsen deres. Det kan gjøre dem mindre engstelige.
- Tenk gjennom kroppsspråket ditt og hvilket stemmeleie du bruker. Når folk opplever at de er i fare, kan de reagere sterkere på de kroppslige signalene du sender ut, enn på det du sier.
- Husk at noen barn og familier kan være redde for å snakke med deg fordi de ikke ønsker å si noe som kan gå ut over familien.
Opprett kontakt og legg til rette for at de skal komme seg. Ta deg tid til å lære litt om dem, som navnet deres og noe de ønsker å fortelle deg, eller kulturelle skikker som er viktige for dem.
Bruk åpne spørsmål for å forsikre deg om at de forstår hva du sier, eller for å finne ut hvilket språk eller hvilken dialekt de snakker. For å opptre respektfullt kan mange som er på flukt, og særlig barn, nikke eller på andre måter signalisere at de forstår, selv om de egentlig ikke har oppfattet det du sier.
Gjør dem kjent med institusjonen de er havnet på
Fortell eller vis dem hvilke ressurser som er tilgjengelige for dem, som mat, dusjer, opplæring, rekreasjonstilbud eller bønnerom og stillerom. Kanskje dere kan henge opp plansjer som gir en oversikt over bygget, slik at de kan orientere seg hvis de glemmer hvor ting er.
Informer om reglene for bruk av institusjonen på en tydelig og saklig måte. som hvor de skal sove, muligheter for å ringe til sine nærmeste, og tider for lek og rekreasjon. Fortell dem hvordan de ser hvem som jobber ved institusjonen, som skjortefarge eller ID-merke.
Hvis de ankom institusjonen med storfamilien sin, bør du gi beskjed om hvorvidt de skal få bo på samme sted, eller om når de kan møte hverandre.
Fortell om grensene for taushetsplikten, slik at de forstår hvilke opplysninger som er private, hvilke som vil bli delt med andre, og hvorfor.
Forsikre deg om at de forstår det du sier, og vær åpen for spørsmål.
Det kan hende du må gjenta denne informasjonen mange ganger. Når folk er redde og har kommet til et nytt og fremmed sted, klarer de ikke alltid å oppfatte det de blir fortalt. Etter hvert som de føler seg tryggere, vil de sannsynligvis ha lettere for å få med seg det du forteller.