5. Gi praktisk hjelp

Når du har kartlagt informasjon, bør du tenke over hvilke behov personene har, og hvilke ressurser og tjenester som er tilgjengelige. Konsentrer deg særlig om behovene som er ekstra viktige for personen eller familien.

Ta stilling til hvilke behov som kan dekkes på stedet, og hvilke det er bedre å håndtere i mer stabile omgivelser.

Ta tak i kritiske behov. Barn og familier på flukt kan ha vanskelig for å be om hjelp, og de kan være utydelige om behovene sine. De er kanskje ikke klar over hvilke ressurser som er tilgjengelige, de tør kanskje ikke stole på at ukjente vil hjelpe dem, eller de nøler med å be om hjelp til å dekke behovene sine.

1. Identifiser behovene

Sett dere ned sammen og skriv en liste over behovene deres. Be dem sjekke at listen er nøyaktig og fullstendig.

2. Prioriter behovene

Hjelp dem til å finne ut hvilke behov det haster med, og hvilke som er viktigst for dem. Si ifra om hvilke behov som kan innfris ved denne institusjonen. Planlegg hvordan disse behovene skal innfris, og finn ut hva dere kan få til sammen.

Noen barn og familier på flukt kan for eksempel «ha behov» for å vite hva som skjer med saken deres. Mange blir svært bekymret og stresset hvis de ikke vet når de får snakke med en saksbehandler, advokat eller en annen viktig fagperson. Hvis du har tilgang til informasjon om status for saken deres, bør du dele den med dem.

Flyktninger har ofte behov som de for øyeblikket ikke er klar over eller villige til å håndtere. For eksempel kan tenåringer godt forstå at de er triste eller opprørte på grunn av det de har opplevd, og at de trenger hjelp til å takle følelsene sine, men uten at de er klare til å gå nærmere inn på det som har skjedd. Lag en plan for når du skal komme tilbake til dem. Du bør også gi dem beskjed om at de kan be om hjelp på det neste stedet de skal til, eller når de er klare for det.

3. Lag en handlingsplan for dagen i dag

Sett dere ned sammen og lag en tiltaksplan over ting de eller personalet kan gjøre i dag. Det kan være nyttig å skrive ned en tiltaksplan som ser ut omtrent som dette:

  1. Presisering av målet eller behovet deres.
  2. Trinnvis fremgangsmåte for å oppnå dette.
  3. Navn på personene som vil hjelpe dem.
  4. En dato for hvert av trinnene.

Hvor mye et barn eller en familie kan gjøre selv, er avhengig av den enkeltes kapasitet og ressurser. Husk å følge opp det du har lovet, slik at de får tillit til deg. Start med en kort liste over prioriterte oppgaver som er enkle å gjøre, i stedet for en lang liste som virker overveldende. Husk å rose dem når de har utført en oppgave.

Eksempel på en enkel handlingsplan

Mål: Kontakte partneren min

Skjema for å nå mål.

Neste: 6. Styrk sosiale nettverk.