Flyktninglos

NKVTS anbefaler etablering av en flyktninglosordning i kommunene. Her følger en beskrivelse av hvordan en flyktninglosordning kan fungere.

Flyktninglosordningen vil være hjelpsom ettersom kunnskapsmangel eller stigma knyttet til psykiske vansker kan utgjøre en barriere mot å søke helsehjelp. Ordningen kan hjelpe rammede med behov for mange tjenester med koordinering av hjelpetiltak over tid.

For at de som trenger det skal få tilgang til nødvendig hjelp i tide, kan det være nyttig å innrette tiltak etter følgende overordnede prinsipper for oppfølging:

  • Proaktiv kontakt
  • Aktiv oppfølging
  • Laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet)
  • Medvirkning
  • Kontinuitet og koordinering av tjenestetilbudet

Hva er en flyktninglos?

Flyktninglosen har en overordnet koordinerende funksjon. Det finnes én flyktninglos pr. kommune.

Flyktninglosen har god kunnskap om tilgjengelige tjenester og tilbud i kommunen for å sikre behovsbaserte nyttige hjelpetiltak. Samarbeid mellom loser på tvers av kommunegrenser kan bidra til kunnskapsutveksling og utvikling av nyttige, likeverdig og fleksible tjenestetilbud for flyktninger.

Flyktninglosen veileder kontaktpersoner som er i direkte kontakt med flyktningfamilier og enslige mindreårige. Hver familie/mindreårige trenger bare forholde seg til én kontaktperson. Tett dialog mellom kontaktpersoner, los og helse- og omsorgstjenestene i kommunen vil være viktig for god oppfølging.

Kontaktpersoner

Én kontaktperson har hovedansvar for å ta proaktiv kontakt, gi praktisk hjelp og støtte og følge opp hjelpebehov for flyktninger over tid.

Kontaktperson kartlegger hjelpebehov så raskt som mulig etter ankomst, etter 3 mnd. og 12 mnd. Overføring av informasjon mellom kontaktpersoner gjøres ved bosetting i ny kommune.

Veiledning i de norske tjenestene kan bidra til å redusere kaos, stress og tilrettelegge for at rammede etterhvert opplever økt kontroll og mestring. Rammede med størst behov for hjelp får ofte ikke den hjelpen de trenger ettersom denne gruppen ikke selv kontakter tjenestene, eller faller fra nødvendige tiltak.

Vi anbefaler at kontakperonene får opplæring og veiledning i psykologisk førstehjelp og prinsipp for proaktiv oppfølging. Kontaktpersonene vil da kunne ha ansvar for å ta proaktiv kontakt med enslige mindreårige og familier så raskt som mulig etter ankomst i mottak og senere bosettingskommune, og følge opp ved aktiv monitorering av familien og vurdering av hjelpebehov. Proaktiv kontakt, avdekking av hjelpebehov og bistand krever også kultur- og traumeforståelse, tillit og god kommunikasjon.

Rask tilgang til relevante tilbud og tjenester nås gjennom flyktninglosordning for proaktiv oppføling av familier og enslige mindreårige av kontaktpersoner under veiledning av los i kommunehelsetjenesten. Figur v/Synne Stensland

Aktiv oppfølging

Aktiv oppfølging innebærer at personell i mottak og kontaktperson i kommunen tar gjentatt kontakt med familier og enslige flyktninger over tid, også om man ikke umiddelbart identifiserer hjelpebehov. Årsaken til dette er at belastninger kan svinge, ikke nødvendigvis avdekkes ved første kontakt, og at hjelpebehov kan øke med varighet av krisen. Bruk av kartlegginsvertøy kan gjøre det enklere å oppdage eventuelle endringer i symptomer og funksjon over tid.

Kontinuitet i tilbudet kan bidra til å bygge nødvendig tillitt og trygghet til formidling av helseplager og hjelpebehov. Informasjon om normale krisereaksjoner, norsk syn på psykisk helse og behandling kan

Hvorfor er dette viktig?

I mottak og nyetableringsfasen kan det være særlig vanskelig å orientere seg og forstå hvem som kan tilby hjelp. Flyktninger med økt risiko for psykososiale vansker har ofte størst problemer med å orientere seg i nye systemer og be om hjelp ved behov. Noen vil ha vansker med å registrere seg, og dermed ikke få utløst rettmessig tilgang til helse- og omsorgstjenestene. Tjenester kan være overbelastet og lite tilgjengelige. Prinsipp om proaktiv kontakt i møte med rammede er basert på kunnskap om at de som trenger hjelpen mest, ofte ikke har kapasitet til selv å be om hjelp

Dersom det er vanskelig å gjennomføre en ordning med en kontaktperson pr familie/enslig mindreårig i de større kommunene som tar imot en stor andel flyktninger. kan man vurdere videreføring eller nyetablering av faste tjenester/team som følger opp flyktningene etter samme prinsipp om proaktiv oppfølging. Kommunene kan også vurdere behov for spesielt tilrettelagte helsetjenester for nyankomne flyktninger, som tverrfaglige team eller drop-in helsestasjoner, der eksempelvis hele familien kan få tilgang til psykoedukasjon, lavterskel intervensjoner eller somatisk of psykisk helsehjelp ved behov.