Flyktninglos

NKVTS anbefaler etablering av en flyktninglosordning i kommunene. Her følger en beskrivelse av hvordan en flyktninglosordning kan fungere.

Kunnskapsmangel og stigma knyttet til psykiske vansker kan være en barriere mot å søke helsehjelp. Flyktninglosordningen kan bøte på dette. Ordningen skal koordinere hjelpetiltak over tid. Den kan derfor hjelpe rammede med behov for flere tjenester.

Det kan være nyttig å innrette tiltak etter følgende overordnede prinsipper for oppfølging, sånn at de som trenger det skal få tilgang til nødvendig hjelp i tide:

  • Proaktiv kontakt
  • Aktiv oppfølging
  • Laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet)
  • Medvirkning
  • Kontinuitet og koordinering av tjenestetilbudet

Flyktninglosordningen beskrives nærmere i følgende dokumenter:

Hva er en flyktninglos?

Flyktninglosen har en overordnet koordinerende funksjon. Det finnes én flyktninglos pr. kommune.

Flyktninglosen har god kunnskap om tilgjengelige tjenester og tilbud i kommunen for å sikre behovsbaserte nyttige hjelpetiltak. Samarbeid mellom loser på tvers av kommunegrenser kan bidra til kunnskapsutveksling og utvikling av nyttige, likeverdig og fleksible tjenestetilbud for flyktninger.

Flyktninglosen veileder kontaktpersoner som er i direkte kontakt med flyktningfamilier og enslige mindreårige. Hver familie/mindreårige trenger bare forholde seg til én kontaktperson. Tett dialog mellom kontaktpersoner, los og helse- og omsorgstjenestene i kommunen vil være viktig for god oppfølging.

Kontaktpersoner

Én kontaktperson har hovedansvar for å ta proaktiv kontakt, gi praktisk hjelp og støtte og følge opp hjelpebehov for flyktninger over tid.

Kontaktperson kartlegger hjelpebehov:

  1. så raskt som mulig etter ankomst
  2. etter 3 måneder
  3. etter 12 måneder

Overføring av informasjon mellom kontaktpersoner gjøres ved bosetting i ny kommune.

Dersom det er vanskelig å gjennomføre en ordning med én kontaktperson pr familie/enslig mindreårig i de større kommunene som tar imot en stor andel flyktninger, kan man vurdere videreføring eller nyetablering av faste tjenester/team som følger opp flyktningene etter samme prinsipp om proaktiv oppfølging.

Opplæring av kontaktpersoner

Vi anbefaler at kontakperonene får opplæring og veiledning i psykologisk førstehjelp og prinsipp for proaktiv oppfølging. Kontaktpersonene vil da kunne ha ansvar for å ta proaktiv kontakt med enslige mindreårige og familier så raskt som mulig etter ankomst i mottak, og senere bosettingskommune. De bør også følge opp ved aktiv monitorering av familien og vurdering av hjelpebehov.

Proaktiv kontakt, avdekking av hjelpebehov og bistand krever kultur- og traumeforståelse, tillit og god kommunikasjon.

Modellen viser en flyktninglos-ordning for proaktiv oppfølging. De svarte sirklene indikerer familier eller enslige mindreårige med identifisert behov for prioriterte tiltak. Figur v/Synne Stensland

Aktiv oppfølging

Aktiv oppfølging innebærer at personell i mottak og kontaktperson i kommunen tar gjentatt kontakt med familier og enslige flyktninger over tid, også om man ikke umiddelbart identifiserer hjelpebehov.

Siden rammede ofte ikke selv kontakter hjelpetjenester, får de ikke den hjelpen de trenger. Mange faller også fra nødvendige tiltak.

Belastningene på et menneske kan svinge, og hjelpebehov vil ikke nødvendigvis avdekkes ved første kontakt. Hjelpebehov kan øke med varighet av krisen. Bruk av kartlegginsvertøy kan gjøre det enklere å oppdage eventuelle endringer i symptomer og funksjon over tid.

Kontinuitet i tilbudet kan bidra til å bygge nødvendig tillitt, sånn at det føles trygt å formidle helseplager og hjelpebehov.

For at rammede etterhvert kan oppleve økt kontroll og mestring er det viktig at de får veiledning i de norske tjenestene. Informasjon om normale krisereaksjoner, og norsk syn på psykisk helse og behandling, kan være hjelpsomt.

Kartlegging

Bruk av standardiserte verktøy for kartlegging av symptomer og hjelpebehov kan være hjelpsomt for å følge utvikling av helseplager, funksjon, og vurdere hjelpebehov over tid. Slik kartlegging gjør det mulig å identifisere de som kan ha nytte av hjelp, som gruppebasert psykoedukasjon, tidlige prioriterte behandlingstiltak eller akutt hjelp. Kartleggingsverktøyene vedlagt kan brukes for kartlegging av hjelpebehov i møte med barn, unge og familier.

Egen helsetjeneste for flyktninger

Kommunene kan vurdere behov for spesielt tilrettelagte helsetjenester for nyankomne flyktninger. Dette kan være tverrfaglige team eller drop-in helsestasjoner, der hele familien kan få tilgang til psykoedukasjon, lavterskel intervensjoner eller somatisk og psykisk helsehjelp ved behov.

Hvorfor er dette viktig?

Prinsipp om proaktiv kontakt i møte med rammede er basert på kunnskap om at de som trenger hjelpen mest, ofte ikke har kapasitet til selv å be om hjelp.

I mottak og nyetableringsfasen kan det være særlig vanskelig å orientere seg og forstå hvem som kan tilby hjelp. Flyktninger med økt risiko for psykososiale vansker har ofte størst problemer med å orientere seg i nye systemer og be om hjelp ved behov. Noen vil ha vansker med å registrere seg, og dermed ikke få utløst rettmessig tilgang til helse- og omsorgstjenestene. Tjenester kan også være overbelastet og lite tilgjengelige.