De fleste flyktninger opplever ulike former for stressreaksjoner som engstelse, søvnløshet og påtrengende og kaotiske tanker i en tidlig fase. For mange er dette forbigående.
I tiden etter krigsutbrudd og livstruende opplevelser, er det normalt å være preget av sjokk og vantro, sorg og sinne. Det kan være en vanskelig beslutning å forlate nære familiemedlemmer som ikke vil eller kan flykte. Dette kan noen føle skyld for senere.
I farefylte situasjoner vil mange mobilisere stor styrke og mot, mens følelsene for noen kanskje først slipper frem senere.
På et tidlig tidspunkt vil generelle intervensjoner og psykososiale tiltak kunne bidra til at færre flyktninger får vedvarende psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser.
Reaksjoner på krig og tap
For mange flyktninger er det en del av den nye tilværelsen å savne hjemmet og de som ble igjen, og å sørge over mennesker og liv som går tapt. Egne og næres traumatiske erfaringer kan gi opphav til posttraumatiske stressreaksjoner, også når de oppleves digitalt gjennom (sosiale) medier.
Tross digital kontakt har krig og flukt medført fysisk adskillelse fra sosiale nettverk og støtte. Under andre omstendigheter kunne nettverkene fungert som en viktig buffer ved belastninger på individet og familien.
Ensomhet og manglende støtte kan gjøre det enda vanskeligere å håndtere sosiale og kulturelle utfordringer, og finne sin plass i møte med et nytt samfunn.
Ressurs: Psykologisk førstehjelp til barn og familier på flukt (pdf)
Psykiske helseproblemer er ofte stigmatisert
I mange deler av verden er psykiske helseproblemer stigmatisert. Det kan derfor være vanskelig for flyktninger å oppsøke eller ta imot helsehjelp. Dette gjelder også i Ukraina.