8. Oppfølging av hjelpetjenester

Hjelp flyktningene med ta i bruk ulike tjenester i det norske samfunnet og planlegge videre flytting. Da tilrettelegger du for at de kan føle seg forstått og ivaretatt.

Barn og familier på flukt kan ha blitt skilt fra sine nærmeste eller fra sosiale nettverk som normalt ville ha hjulpet dem med å få tilgang til ressurser og støtte.

Sett dem i direkte forbindelse med andre nødvendige tjenester

Sett barnet eller familien i forbindelse med andre tjenester ved institusjonen, basert på det du fant ut om dem under kartleggingen av behov. Det kan for eksempel være nyttig å henvise til helsepersonell, eventuelle lokale eller kommunale kontaktpersoner, en religiøs eller åndelig leder eller en lærer.

Bli med når de skal møte disse nye menneskene, og forklar hvilke roller de har. Før du drar, bør du sjekke om de har flere spørsmål. Det er ikke sikkert de føler seg like trygge på den nye personen som på deg.

Sørg for kontinuitet i hjelpen som gis

Fortell hvor lenge du er på vakt i dag, og om og når du skal komme tilbake til institusjonen. Hvis det er noen som har en tøff dag, kan du prøve å skape en «myk overgang» til den som skal overta oppgavene dine. Be flyktningene være åpne overfor personalet eller frivillige om hvordan de kan hjelpe dem videre.|

For at flyktningen skal føle seg verdsatt og hørt, kan du legge merke til og anerkjenne noe ved samtalen dere imellom som representerer en styrke ved dem.

Hvis du er bekymret for en bestemt flyktning, bør du fortelle dette diskré til den som skal på vakt etter deg. Si ifra om det du har observert, slik at vedkommende kan fortsette å hjelpe personen.

Henvis dem til tjenester i lokalsamfunnet de skal plasseres i

Følg institusjonens retningslinjer for henvisninger til andre tjenester som barn eller familier på flukt kan trenge, som medisinsk hjelp, mental helse eller skolegang.

Innsatsen du gjør med å styrke flyktningenes tilknytning, sette dem i kontakt med nødvendige tjenester, og skape et trygt miljø, kan utgjøre en stor forskjell i deres liv. Når du lytter og viser omtanke kan dette minne dem på og anerkjenne at de betyr noe. De bærer med seg denne anerkjennelsen lenge etter at de forlater institusjonen.

Les mer om psykologisk førstehjelp.