Reaksjoner hos voksne og eldre

Etter å ha opplevd krig og livstruende opplevelser er det normalt å være preget av sjokk, vantro, sorg og sinne.

Det kan være en vanskelig beslutning å forlate nære familiemedlemmer som ikke vil eller kan flykte, noe man i ettertid kan føle skyld for. Mange vil mobilisere stor styrke og mot i farefylte situasjoner, mens følelsene for noen kanskje først slipper frem senere.

Det som trengs, er først og fremst medmenneskelig vennlighet og omsorg, informasjon om at reaksjoner er normale, og råd om hva man kan gjøre for å ta best mulig vare på seg selv og sine.

Traumatiske hendelser på flukt eller i hjemlandet

Mange flyktninger har opplevd å være i livsfare, sett bombenedslag eller mennesker som blir drept. Noen har hatt lange opphold i tilfluktsrom uten lys, varme, og tilstrekkelig mat, vann, helsehjelp og medisiner. Mange har opplevd en farefull flukt.

Veteraner som har kjempet i hjemlandet og som er blitt skadet eller dimittert av andre grunner, kan komme som flyktninger til Norge.

Voksne vil kanskje ikke selv gi uttrykk for at de har behov for psykologisk støtte. Mengden av livstruende og farefylte opplevelser, og vanskelige følelser som skyld og skam, kan øke risikoen for å utvikle psykiske helseproblemer.

Fysiske og psykiske reaksjoner

Etter katastrofer og krigsutbrudd vil mange være i fortsatt kroppslig og mental beredskap. Det innebærer for eksempel å ha søvnvansker og mareritt, å reagere på høye lyder, være på vakt og ha lett for å skvette, eller være rastløs og ikke finne ro.

Angst og utrygghet kan vedvare selv når man er trygg. Mange vil være fylt av bekymring for landet sitt, for de som er igjen der, og for fremtiden. Noen føler på meningsløsheten i at hjemmet deres, hverdagslivet og fremtidsplanene er lagt i grus.

Mange vil oppleve konsentrasjonsproblemer, og vansker med å huske informasjon og andre nye ting man prøver å sette seg inn i. Slike reaksjoner kan fluktuere i takt med hendelser i hjemlandet, i den enkeltes tilværelse her i Norge, og med akutt forverring hvis det skjer noe med deres nærmeste.

Overgrep og seksuell vold

Kvinner og barn kan ha vært utsatt for vold og seksuelle overgrep under beleiring og flukt. Dette har alvorlige konsekvenser for psykisk helse.

Å være vitne til voldtekt og annen vold kan være ekstremt belastende. Selv om det i mange situasjoner ikke er mulig å gjøre noe for å forhindre slike og andre hendelser, opplever mange å plages av skyld eller skam.

Eldre mennesker på flukt

Eldre flyktninger kan være en viktig ressurs i en flyktningfamilie. Samtidig kan de ha langt flere fysiske helseplager og mer svekket allmenntilstand enn yngre voksne, og vil ha behov for mer oppfølging av somatiske helsetjenester.

De kan ha opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser i løpet av livet, noe som kan gjøre dem sårbare for å utvikle depresjon og PTSD, og øke risikoen for en demensutvikling. Det kan være vanskelig å skille mellom demensutvikling, PTSD-symptomer, alvorlig depresjon, psykose, eller delir, siden disse tilstandene kan ha en del fellestrekk.

Flyktninger med store omsorgsoppgaver

Kvinner kan være eneforsørgere og alene om omsorgen for barn, og kanskje også eldre, syke eller demente familiemedlemmer. Slike oppgaver kan være svært krevende, selv hvis man er to foreldre, hvis man også selv strever med opplevelser av krig, flukt, tap, savn og bekymringer.

Samtidig som de skal håndtere sine omsorgsoppgaver og sine egne følelser og reaksjoner, må de prøve å skape en sammenheng på nytt sted for seg og sine, med bolig, skole og arbeid.

Andre sårbare grupper

Mennesker med underliggende og etablert psykisk lidelse utgjør en spesielt utsatt og sårbar gruppe i krig og humanitære katastrofer, blant annet med økt risiko for overgrep, å bli forlatt eller utnyttet på ulike vis.

    • Tegn på akutt behov for psykisk helsehjelp blant flyktninger

      Psykotiske symptomer, selvmordsfare, selvskading, manisk uro/oppstemthet, sterk forvirring, delir, apati, næringsvegring, rusmisbruk, at noen gir liten eller ingen kontakt, eller utøver vold eller er utsatt for vold. Fysisk sykdom, skader og smerteproblemer kan svekke motstandskraft og resiliens, og øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser.

    • Kvinner har økt sårbarhet

      Kvinnelige flyktninger har økt sårbarhet for psykisk uhelse i forhold til menn. Dette forklares av faktorer knyttet til periodene før og under flukt, som kan innebære eksponering for fysisk og/eller seksuell vold.

      Perioden etter ankomst til nytt land kan defineres av mangel på sosialt nettverk og støtte, ekstra byrde med å ta seg av barn og eldre, vold i nære relasjoner og språkvansker.

    • Psykisk helse i Ukraina

      Psykiske helseproblemer har vært utbredt i Ukraina, samtidig som det å ha psykiske helseproblemer har vært stigmatisert. Mange kan være redde for å innrømme psykiske helseproblemer og for å oppsøke eller ta imot psykisk helsehjelp.

    • Traumer fra tidligere kriser i Ukraina

      Det lever fortsatt ukrainere som opplevde de katastrofale hendelsene befolkningen ble utsatt for under 2. verdenskrig, og kanskje også under Holodomor, sultkatastrofen under Stalin-regimet på 1930-talle. Forfedrenes traumer kan påvirke neste generasjons psykiske helse.

      I nyere tid har befolkningen opplevd krigshendelser rundt anneksjonen av Krim i 2014, og pågående krigshandlinger i utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina, som har medført mange drepte og internt fordrevne. Noen av de voksne og eldre flyktningene kan være veteraner som har kjempet i disse krigene.

       

    • Barnefattigdom i Ukraina

      Ukraina har hatt høy barnefattigdom, og en uvanlig høy andel barn på barnehjem. For flyktninger kan nye krigsopplevelser komme på toppen av en livshistorie med omsorgssvikt i barndommen, fattigdom og nød, tap av nære gjennom vold, og andre, tidligere krigsopplevelser.

      Det er viktig å være klar over denne bakgrunnen, da nåtidige krigsopplevelser kan medføre at traumereaksjoner etter tidligere hendelser blusser opp igjen (retraumatisering). Samlet kan ulike påkjenninger gjennom livet forsterke reaksjonene på nye traumer, som f.eks. krigsopplevelser, og gi økt sårbarhet for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og annen psykisk lidelse.

Psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt

Psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt (pdf) NORSK (PDF, 717.1KB)

Psychological First Aid for Displaced Children and Families (pdf), ENGELSK (https://www.nctsn.org/sites/default/files/resources/special-resource/pfa-for-displaced-children-and-families.pdf)

Tips til voksne om hvordan håndtere reaksjoner etter en krise

Tips for Adults, ENGELSK (https://www.nctsn.org/resources/pfa-tips-adults)

Tips for Adults, UKRAINSK (https://www.nctsn.org/resources/pfa-tips-adults-uk)

Tips for Adults, RUSSISK (https://www.nctsn.org/resources/pfa-tips-for-adults-ru)