Mottak og bosetting av barn, unge og familier

Barn, unge og familiers tilpasning i bosettingslandet avhenger i stor grad av hva som skjer i nyetableringsfasen.

Sosial støtte, trygghet, tilgang til utdanning og hvordan ulikheter mellom kulturene håndteres påvirker barn og unges motstandskraft, hjelpebehov og mulighet for å tilpasse seg den nye tilværelsen i bosettingslandet.

Tiltak for barn og unge i flyktningmottak

Det bør etableres rom og ro for lek og læring i mottakene. Barna bør raskt inkluderes i traumeinformert barnehage og skoleordninger. Dette er viktig for lek, læring, utvikling av vennskap, tilhørighet og tilpasning.

Anbefalinger ved ankomst:

  • Sikre nødvendig kapasitet og kompetanse for å dekke grunnleggende fysiske behov.
  • Sikre psykososial ivaretagelse.
  • Praktisk opplæring og veiledning av personell i psykologisk førstehjelp.
  • Sikre barn og unge et daglig traume-informert barnehage/skolelignende tilbud fra ankomst. Dette krever barnepedagogisk kompetanse også i mottak.
  • Samarbeid med kontaktpersoner, kommunale utdannings-, helse- og omsorgstjenester, frivillighet og kompetente tolketjenester.

Psykososial kartlegging

Noen vil trenge mer tilrettelagt hjelp for å håndtere psykososiale vansker, gjennom lavterskeltilbud eller behandling. For å kunne tilby nyttig hjelp ved behov anbefaler vi systematisk kartlegging av barn, unge og familiers psykososiale behov av kontaktperson som ledd i oppfølgingen i kommunen eller som ledd i den obligatoriske helsekartleggingen innen 3 måneder etter ankomst.

Ressurs: Psykososial kartlegging for asylsøkende og flyktninger. Barn og unge mellom 6 og 18 år. Intervjuutgave (pdf)
In English: Psychosocial screening in the reception phase for children and youths between 6 and 18 years (pdf)

Ressurs: Psykososial kartlegging i mottaksfasen for barn og unge under 6 år. Foreldreintervju (pdf)
In English: Psychosocial screening in the reception phase for children under 6 years. Parents interview (pdf)

Dersom det er interesse for en systematisk innføring av skjemaet i forbindelse med helseundersøkelse i din kommune, kontakt Akiah Ottesen eller Synne Stensland.

Enslige mindreårige flyktninger

For enslige mindreårige flyktninger er det bedre å bo i stabile familielignende bofellesskap, som for eksempel fosterhjem. Dette gir bedre psykisk helse enn bosetting alene eller i mottak. Sosial støtte, kulturell kompetanse og lite daglig stress i bomiljøet styrker enslige mindreåriges motstandskraft. Kontakt med familie virker også beskyttende mot utvikling av psykiske helseplager.

Ressurs: Psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt (pdf)
Les også: Forsker om behandling av enslige mindreårige asylsøkere: – Bruk de traumefokuserte metodene du kan

Rask første kontakt og bosetting

Overordnet anbefaler vi at myndigheter, mottak og kommuner sørger for helsefremmende universelle tiltak i kombinasjon med proaktiv oppfølging. Første kontakt bør være så raskt som mulig etter ankomst, for å kunne tilby nødvendig støtte, praktisk bistand og hjelpetiltak ved behov.

Det er avgjørende for inkludering med rask bosetting i et trygt, inkluderende samfunn der flyktninger kan trives, starte opp skolegang, barnehage, arbeid og fritidsaktiviteter.

Ressurs: Teknikker for psykologisk rehabilitering NCTSN (pdf)

Forsterket innsats er nødvendig

Mange enslige mindreårige og familier som kommer til Kommune-Norge vil øke press på lokalsamfunn og kommunale tjenester. Trenet personell er en hovedressurs i den psykososiale responsen.

Vi anbefaler at myndigheter, mottak og kommuner sørger for tilstrekkelige ressurser, kapasitet og kompetanse for å imøtekomme flyktningene.

Forsterket innsats i skoler, barnehager, helsestasjon og skolehelsetjenesten er viktig for å støtte barn, unge og omsorgsgivere i tidlig, forebygge problemer og fremme integrering. Samordning av tilbud på tvers av kommuner kan bidra til utvikling av et mer likeverdig og effektivt hjelpetilbud.

    • Fleksible læringsløsninger i flyktningmottak

      Fleksible læringsløsninger i mottak kan bidra til at barn og ungdommer kan fortsette utdanningsløp og uttrykke sine erfaringer sammen med trygge voksne, samtidig som omsorgspersoner kan hvile eller få tid til andre viktige aktiviteter.

      Ressurspersoner blant flyktningene, som psykologer eller lærere, kan medvirke til å drive aktivitetsgrupper for barn og unge, og bistå med daglig proaktiv oppfølging av familier i mottak.