Sosial støtte, trygghet, tilgang til utdanning og hvordan ulikheter mellom kulturene håndteres påvirker barn og unges motstandskraft, hjelpebehov og mulighet for å tilpasse seg den nye tilværelsen i bosettingslandet.
Tiltak for barn og unge i flyktningmottak
Det bør etableres rom og ro for lek og læring i mottakene. Barna bør raskt inkluderes i traumeinformert barnehage og skoleordninger. Dette er viktig for lek, læring, utvikling av vennskap, tilhørighet og tilpasning.
Anbefalinger ved ankomst:
- Sikre nødvendig kapasitet og kompetanse for å dekke grunnleggende fysiske behov.
- Sikre psykososial ivaretagelse.
- Praktisk opplæring og veiledning av personell i psykologisk førstehjelp.
- Sikre barn og unge et daglig traume-informert barnehage/skolelignende tilbud fra ankomst. Dette krever barnepedagogisk kompetanse også i mottak.
- Samarbeid med kontaktpersoner, kommunale utdannings-, helse- og omsorgstjenester, frivillighet og kompetente tolketjenester.
Psykososial kartlegging
Noen vil trenge mer tilrettelagt hjelp for å håndtere psykososiale vansker, gjennom lavterskeltilbud eller behandling. For å kunne tilby nyttig hjelp ved behov anbefaler vi systematisk kartlegging av barn, unge og familiers psykososiale behov av kontaktperson som ledd i oppfølgingen i kommunen eller som ledd i den obligatoriske helsekartleggingen innen 3 måneder etter ankomst.
Ressurs: Psykososial kartlegging for asylsøkende og flyktninger. Barn og unge mellom 6 og 18 år. Intervjuutgave (pdf)
In English: Psychosocial screening in the reception phase for children and youths between 6 and 18 years (pdf)
Ressurs: Psykososial kartlegging i mottaksfasen for barn og unge under 6 år. Foreldreintervju (pdf)
In English: Psychosocial screening in the reception phase for children under 6 years. Parents interview (pdf)
Dersom det er interesse for en systematisk innføring av skjemaet i forbindelse med helseundersøkelse i din kommune, kontakt Akiah Ottesen eller Synne Stensland.
Enslige mindreårige flyktninger
For enslige mindreårige flyktninger er det bedre å bo i stabile familielignende bofellesskap, som for eksempel fosterhjem. Dette gir bedre psykisk helse enn bosetting alene eller i mottak. Sosial støtte, kulturell kompetanse og lite daglig stress i bomiljøet styrker enslige mindreåriges motstandskraft. Kontakt med familie virker også beskyttende mot utvikling av psykiske helseplager.
Ressurs: Psykologisk førstehjelp for barn og familier på flukt (pdf)
Les også: Forsker om behandling av enslige mindreårige asylsøkere: – Bruk de traumefokuserte metodene du kan
Rask første kontakt og bosetting
Overordnet anbefaler vi at myndigheter, mottak og kommuner sørger for helsefremmende universelle tiltak i kombinasjon med proaktiv oppfølging. Første kontakt bør være så raskt som mulig etter ankomst, for å kunne tilby nødvendig støtte, praktisk bistand og hjelpetiltak ved behov.
Det er avgjørende for inkludering med rask bosetting i et trygt, inkluderende samfunn der flyktninger kan trives, starte opp skolegang, barnehage, arbeid og fritidsaktiviteter.
Ressurs: Teknikker for psykologisk rehabilitering NCTSN (pdf)
Forsterket innsats er nødvendig
Mange enslige mindreårige og familier som kommer til Kommune-Norge vil øke press på lokalsamfunn og kommunale tjenester. Trenet personell er en hovedressurs i den psykososiale responsen.
Vi anbefaler at myndigheter, mottak og kommuner sørger for tilstrekkelige ressurser, kapasitet og kompetanse for å imøtekomme flyktningene.
Forsterket innsats i skoler, barnehager, helsestasjon og skolehelsetjenesten er viktig for å støtte barn, unge og omsorgsgivere i tidlig, forebygge problemer og fremme integrering. Samordning av tilbud på tvers av kommuner kan bidra til utvikling av et mer likeverdig og effektivt hjelpetilbud.