Tiltak i kommunene

Tiltakene er basert for NKVTS sine leveranser til Helsedirektoratet mai 2022:

• Flyktninger fra krigen i Ukraina: Psykososiale konsekvenser, behov og tiltak den første tiden i Norge – Voksne og eldre (pdf)
• Flyktninger fra krigen i Ukraina: Psykososiale konsekvenser, behov og tiltak den første tiden i Norge – Barn og unge (pdf)

Flyktninglosordning

Utnevn en kontaktperson og koordinerende flyktninglos i mottaks- og bosettingskommune for familier og enslige mindreårige. Opplæring av kontaktpersoner i psykologisk førstehjelp for proaktiv oppfølging fra ankomst, henvisning til nødvendige hjelpetjenester ved behov og koordinering av hjelpetiltak over tid.

Kontaktperson kartlegger hjelpebehov så raskt som mulig etter ankomst, etter 3 mnd. og 12 mnd. Overføring informasjon mellom kontaktpersoner ved bosetting i ny kommune.

Les mer om flyktninglosordningen.

Mottak

Sikre nødvendig kapasitet og kompetanse for å dekke grunnleggende fysiske behov og sikre psykososial ivaretagelse i mottak. Praktisk opplæring og veiledning av personell i psykologisk førstehjelp. Sikre barn og unge et daglig traume-informert barnehage/skolelignende tilbud fra ankomst krever barnepedagogisk kompetanse og i mottak. Samarbeid med kontaktpersoner, kommunale utdannings-, helse- og omsorgstjenester, frivillighet og kompetente tolketjenester.

Les om tiltak for barn, unge og familier i mottak.

Bosetting

Sikre adekvate barne- og familievennlige boforhold i mottak. Rask adekvat bosetting i kommuner med nærhet til sosiale fellesskap; skole/arbeid, jevnaldrende, fritidsaktiviteter.

Les om bosetting av barn, unge og familier.

Helse- og omsorgstjenestene

Støtte omsorgsgiver og tidlig adekvat helsehjelp ved behov

Tilpasset traumeinformert, kulturtilpasset foreldreveiledning. Problemløsningsgrupper og traumeinformert psykoedukasjon.
Sørge for adekvat helsehjelp. Tilgjengelig gjøre relevante lavterskel psykososiale tiltak i kommunen for barn, unge og omsorgsgivere. Fleksible løsninger for rask tilgang til tidlig behandling ved behov, fortrinnsvis på kommunalt nivå.
Helsesykepleiere i skolehelsetjenesten og ved helsestasjon, med opplæring i psykologisk førstehjelp og gruppebaserte psykososiale lavterskeltilbud for barn og omsorgsgivere, med tilgang til veiledning fra ressurspersoner i flyktning-helsetjenesten/psykisk helsevern, kan spille sentrale roller.

Les mer om tiltak i helse- og omsorgstjenester.

Kartlegging

Bruk av standardiserte verktøy for kartlegging av symptomer og hjelpebehov kan være hjelpsomt for å følge utvikling av helseplager, funksjon, og vurdere hjelpebehov over tid. Slik kartlegging gjør det mulig å identifisere de som kan ha nytte av hjelp, som gruppebasert psykoedukasjon, tidlige prioriterte behandlingstiltak eller akutt hjelp. Kartleggingsverktøyene vedlagt kan brukes for kartlegging av hjelpebehov i møte med barn, unge og familier.

• Psykososial kartlegging i mottaksfasen for barn og unge mellom 6-18 år: Intervju av barn/ungdom (pdf)
• Psykososial kartlegging i mottaksfasen for barn og unge under 6 år. Intervju av foresatte/foreldre (pdf)

Skole og barnehage

Rask oppstart inkluderende skole og barnehage. Praktisk opplæring lærere/pedagoger i traumeinformert opplæring. Skole-hjem samarbeid. Mentorordning jevnaldrende.

Les om tiltak for flyktninger i skole og barnehage.

NAV

Omsorgsgiver raskt inn i arbeid.

Frivilligheten

Engasjere frivillige for praktisk hjelp, sosial støtte og inkludering i fritidsaktiviteter ol. Mentorordning.