Barn, unge og familier

Barn og unges reaksjoner på krig, tap og flukt er knyttet til hva de har opplevd, hvordan deres nærmeste har det og hva som skjer i tidlig reetableringsfase etter flukten.

Med nødvendig tidlig hjelp og støtte kan de fleste gjenvinne tilstrekkelig trygghet og tillit til å klare seg godt. Reaksjonene de får er ofte vanlige reaksjoner på ekstrem belastning.

Konsekvenser av uvisshet

Etter ankomst er de fleste flyktninger midlertidig plassert i mottakslokaler av ulik kvalitet. Mangel på struktur i den nye hverdagen, mangel på nødvendig, forståelig informasjon, og stor grad av uvisshet knyttet til fremtiden kombinert med ustabilitet i hjemlandet, utgjør store tilleggsbelastninger.

Pågående krig eller ustabilitet i hjemlandet kan gjøre det vanskelig å fokusere på tilpasning til den nye situasjonen i vertslandet.

Barn og unges psykiske og somatiske reaksjoner

Barn og unges reaksjoner påvirker ofte søvn, atferd og funksjon. Noen reagerer med utagerende atferd, andre med tilbaketrekning og apati. Både barn og unge kan i den akutte fasen forbigående miste grunnleggende ferdigheter de hadde forut for de traumatiske hendelsene.

Reaksjonene får ulikt uttrykk avhengig av alder og utvikling. Små barn bli urolige, klengete eller tisser på seg, mens eldre barn og ungdommer kan ha store vansker med å roe seg ned, sovne, stå opp om morgenen, spise, gå på skolen, konsentrere seg om skolearbeid, eller involvere seg i samspill med familie og jevnaldrende.

Reaksjonene kan variere over tid, tilsynelatende oppstå plutselig, virke skremmende og fremstå uforståelige for barnet selv og de som er rundt. I krise kan barn påta seg økte oppgaver og ansvar. Det kan gjøre godt i den akutte situasjonen, men kan føre til langvarig belastning hvis de ikke får nødvendig avlastning, og mønsteret opprettholdes over lang tid.

Ressurs: Age-Related Reactions to a Traumatic Event, ENGELSK
Ressurs: Hvordan små barn heles etter en krise (pdf), NORSK

Konsekvenser for skole og utdanning

Kriser og traumer kan ha store konsekvenser for læring og utdanningsløp. Flyktningbakgrunn gir ikke nødvendigvis mer frafall fra skolen, men traumatiske erfaringer og psykiske helseproblemer påvirker både deltakelse og gjennomføring av utdanning på en negativ måte. Ensomhet og manglende støtte kan gjøre det vanskeligere å håndtere sosiale og kulturelle utfordringer, og finne sin plass i et nytt skolemiljø.

Fra tidligere katastrofer vet vi at barn og unge som ikke faller fra, men forblir i skolesystemet, med nødvendig hjelp og støtte over tid kan klare å gjennomføre utdanningsløp med gode resultater.

Oppmerksomhet, hukommelse, konsentrasjon, tankeprosesser og arbeidsminne kan påvirkes negativt. Somatiske plager som hodepine, muskelskjelettsmerter, søvnvansker eller utmattelse, som er vanlige etter å ha opplevd traumer, kan også påvirke funksjon og skolegang.

Eldre barn og unge, i klassetrinn med høyere krav til kognitiv fungering og språkkunnskaper, opplever ofte særlig store vansker med fullføring av utdanning. Dårligere karakterer, økt skolefravær, og lavere fungering i skole kan vedvare over lang tid.

Ressurs: Å takle vanskelige situasjoner, fakta for ungdom og studenter, ENGELSK

Se flere digitale ressurser og verktøy til bruk for barn og familier.

    • Kjønnsspesifikke reaksjoner

      Symptomuttrykket flyktningebarn opplever varierer med kjønn. Jenter har generelt økt risiko for å utvikle angst og depressive plager, mens gutter i større grad utvikler atferdsvansker, aggresjon og uro.

    • Spesielt utsatte barn

      Barn og unge som har foreldre med redusert omsorgsevne, psykiske eller somatiske sykdommer, rusproblemer, eller som utøver vold blir særlig sårbare. Barna kan utvikle emosjonelle problemer, atferdsproblemer og sosiale vansker.

      Dette kan delvis knyttes til foreldres utøvelse av omsorgsrollen og hvordan psykisk uhelse hos foreldre kan lede til en tøffere/strengere oppdragelsesstil.

    • Barn og unge som flykter alene

      Barn og unge på flukt alene er særlig sårbare. Gruppen opplever ofte utrygghet, bekymring for familiemedlemmer og sorg over tapte nære. De mangler tilgang til hjelp og støtte til å håndtere hverdagen og helseutfordringer.

      Mange har vært utsatt for vold, overgrep og andre belastende hendelser hjemlandet, under flukt og etter ankomst. Enslige mindreårige har høyere risiko for PTSD, depresjon, angst og atferdsvansker sammenlignet med jevnaldrende på flukt med omsorgsgivere.

    • Barnefattigdom i Ukraina

      Ukraina har hatt høy barnefattigdom, og en uvanlig høy andel barn på barnehjem. For flyktninger kan nye krigsopplevelser komme på toppen av en livshistorie med omsorgssvikt i barndommen, fattigdom og nød, tap av nære gjennom vold, og andre, tidligere krigsopplevelser.

      Det er viktig å være klar over denne bakgrunnen, da nåtidige krigsopplevelser kan medføre at traumereaksjoner etter tidligere hendelser blusser opp igjen (retraumatisering). Samlet kan ulike påkjenninger gjennom livet forsterke reaksjonene på nye traumer, som f.eks. krigsopplevelser, og gi økt sårbarhet for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og annen psykisk lidelse.