De fleste flyktninger har opplevd vonde ting, og de trenger at du behandler dem med respekt.
Noen flyktninger kan nylig ha mistet noen de er glad i. Når du bidrar til at de føler seg trygge og velkomne, vil de i større grad klare å benytte seg av de tilgjengelige tjenestene og få behovene sine dekket.
Tilpass det du gjør til barns utviklingsnivå
Tips for å snakke med småbarn:
- Sett deg på gulvet eller på huk, slik at du kan møte blikket deres.
- Bruk enkelt språk.
- Om mulig kan du gi barnet et kosedyr, det kan trøste og hjelpe barnet å regulere følelsene sine.
- Snakk med barnet mens dere gjør noe sammen, som å tegne eller leke med leker.
Eldre barn på flukt vil kanskje ha et større ønske om informasjon. De kan ha flere spørsmål rundt sikkerhetsrutinene ved institusjonen, eller hva som vil skje videre med familien deres. Svar ærlig på slike spørsmål.
Rett opp i feilinformasjon
Mennesker på flukt forstår kanskje ikke hvorfor de har havnet på denne institusjonen. Kanskje de er bekymret for familiens sikkerhet. Bruk åpne spørsmål og snakk med dem for å finne ut hva de tenker om at de er kommet hit, hvilke bekymringer de har for familien sin, og hva de tror kommer til å skje videre.
Gjør ditt beste for å forklare rutinene ved institusjonen. Fortell det du vet om hvor eventuelle familiemedlemmer befinner seg, eller hva som skal skje videre med dem, som hvor lenge de kan bli ved institusjonen, hvor de kanskje skal i neste omgang, eller hvem som kan svare dem på slike spørsmål. Forsikre dem om at du og andre personer vil være der for å hjelpe dem.
Bekreft følelser og opplevelser
Hvis du lytter oppmerksomt til det flyktningene sier, og viser at du forstår følelsene deres, kan det gi dem en følelse av at de blir forstått, og at de får hjelp. Hjelp dem til å sette ord på følelsene sine ved å bekrefte det de forteller deg. Dette gjelder særlig barn.
Eksempler på ting du kan si for å bekrefte følelser:
- «Det var nok veldig skummelt for deg å dra fra hjemmet ditt og komme hit.»
- «Du har mistet mye og har vært lei deg. Det er kjempetrist at du har opplevd alt dette.»
- «Du er veldig sint for det som har skjedd. Det skjønner jeg godt. Du har vært gjennom veldig mye.»
Vær klar over at enkelte flyktninger er veldig på vakt og holder hele tiden utkikk etter farer. Dette er egenskaper som har hjulpet dem med å overleve. De kan ha vansker med å slappe av, selv i et miljø som fremstår som rolig og trygt.
Bevegelse er bra for kroppen
Når mennesker opplever fare utskiller kroppen deres stresshormoner som skal få dem til å ville «kjempe eller flykt». Selv når de egentlig er helt trygge, kan kroppen føle seg utrygg og fortsette å skille ut stresshormoner.
Det å kunne bevege seg regelmessig er viktig for å hjelpe kroppen til å komme seg etter å ha vært utsatt for stress og fare, for eksempel ved å trene, synge, danse eller gå.
Skap rutiner og forutsigbarhet
Informér flyktningene, og særlig barna, om planlagte aktiviteter. Det kan være lurt å henge opp en kalender med oversikt over tidspunkter for måltider, dusjing, lek, rekreasjon osv.
Be gjerne familiene om å foreslå kulturelle eller religiøse innslag som kan settes opp i kalenderen.