3. Å berolige og veilede

Hvordan reagere når mennesker på flukt blir opprørte eller sinte, eller når de trekker seg unna?

Mennesker på flukt kan fremstå som veldig engstelige, sinte eller reserverte. Dette er vanlige reaksjoner når man opplever voldsomme endringer i miljøet sitt, og man er redd for at andre kommer til å skade en.

Mennesker som trekker seg tilbake eller isolerer seg blir ofte oversett eller glemt, fordi de ikke skaper problemer. Men det betyr ikke at de ikke trenger oppmerksomhet. Uavhengig av hvorfor personer oppfører seg på en bestemt måte, bør du prøve å berolige dem og gi veiledning. Da skaper du et miljø som er trygt for både dem og andre.

Hvordan roe ned flyktninger som virker opprørt eller plaget?

Bevar roen, vær stillferdig og vær til stede. Folk responderer gjerne på andres reaksjoner. Hvis du bevarer roen, snakker med dempet stemme og har en avslappet kroppsholdning, vil de kanskje begynne å roe seg. Trekk pusten sakte inn, slik at de kan følge ditt eksempel.

Gi folk en pause når de trenger det. Noen ønsker kanskje ikke å snakke med en gang, og de kan trenge tid til å roe seg ned. Gi dem det avbrekket de trenger, men si ifra om at du holder deg i nærheten om de trenger deg.

Foreslå at dere kan gå til et roligere sted for å snakke litt. Velg et sted der dere kan være for dere selv, men som ikke er helt isolert. Noen foretrekker å gå utendørs eller ta en spasertur, hvis det er mulig.

Tilby barn noe de kan bruke til å regulere følelsene. Små barn kan ha nytte av å holde i en kjent gjenstand, et kosedyr eller et mykt teppe. Også større barn kan ha godt av å holde i noe mykt og beroligende, som et teppe, en pute eller et kosedyr.

Hjelp opprørte personer med å roe seg ned. Her er noen strategier for å hjelpe folk å regulere følelser:

  1. Oppfordre dem til å trekke pusten sakte noen ganger på rad for å roe ned kroppen. Du kan gjerne puste slik sammen med dem.
  2. Ta en spasertur rundt institusjonen. Hvis det er et lite barn, kan du få dem til å strekke seg og riste løs.
  3. Få hjelp fra et familiemedlem til å gi dem trøst og omsorg.
  4. Be dem tenke på et uttrykk, en situasjon, en affirmasjon eller en assosiasjon som kan få dem å føle seg tryggere og sterkere. Det kan for eksempel være et hyggelig minne fra hjemlandet, eller de kan framsi en bønn eller på en annen måte involvere seg i noe åndelig.
  5. Foreslå en aktivitet som får tankene over på noe annet.
  6. Be barna tegne eller male noe fra hjemlandet sitt, noe de vil at du skal vite om dem, eller bare noe de liker å tegne.
  7. La dem få utslipp for innestengt energi ved å trene, drive med sportsaktiviteter, synge osv.
  8. Hvis noen trenger mer hjelp, kan du snakke med veilederen din eller en av helsearbeiderne.

Gjør deg klar til å lytte. Når de roer seg, kan du forsiktig spørre hva som plager dem. Vis dem at du støtter dem.

Bekreft god atferd hos barna

Som voksen ønsker man kanskje å konsentrere seg om utfordringene et barn har. Men for barn på flukt er det bedre at du legger merke til og roser dem for de tingene de mestrer, og når de oppfører seg bra. Finn ut hvordan du kan anerkjenne og rose dem når de oppfører seg fint mot jevnaldrende, anstrenger seg for å løse en skoleoppgave, snakker med deg eller deltar i en aktivitet med familien.

Hjelp også foreldrene til å bekrefte positiv atferd. Du kan komme langt med å formidle det enkle budskapet «jeg ser det fine du gjør». Jo mer konkret du er, desto mer sannsynlig er det at den ønskede atferden vil forsterkes.

Noen eksempler:

  • «Så flink du er til å dele med de andre!»
  • «Det er kjempebra at du jobber hardt med leksene.»
  • «Du var utrolig flink da vi øvde på å puste rolig.»

Neste: 4. Kartlegg behov.