4. Kartlegg behov

Finn ut hva som er barnets og/eller familiens umiddelbare bekymringer og behov. Hjelp dem med å håndtere det.

Husk at alle har ulike opplevelser og står i forskjellige utfordringer og situasjoner. Finn ut akkurat hvilke behov de har, ved å spørre dem. Ikke gjett.

Si at du stiller disse spørsmålene for å finne ut hvordan personalet kan hjelpe dem mens de er ved institusjonen.

Si at de bare må spørre hvis de lurer på noe. Svar på det du i din rolle kan svare på, eller sett dem i kontakt med andre som kan svare på spørsmålene deres.

Ressurs: Kartleggingsskjemaer for flyktninger

Eksempler på spørsmål og behov:

  • Når kan jeg få snakke med en lege?
  • Hvem er alle folkene som jobber her? Hva gjør de?
  • Hvor skal jeg etter at jeg har vært her?
  • Kan jeg få snakke med familien min?

Vent til de er klare for å snakke

Enkelte er kanskje ikke interessert i eller klare for å snakke. Det kan være frustrerende når dere er der for å hjelpe. Etter hvert som de føler seg tryggere og får en relasjon til personalet og de frivillige, blir de kanskje mer åpne om hva de trenger, og hva de bekymrer seg for.

I mellomtiden kan du finne måter å bygge opp relasjonen på ved å være interessert og delta i aktiviteter sammen med dem.

Lytt!

Noen vil kanskje fortelle om forhold eller ting som skjedde i hjemlandet eller under flukten. Vis medfølelse, men ikke grav i detaljer. Prøv å lytte uten å avbryte.

Hør godt etter når de forteller, og vis at du lytter. Du kan gjenta kort det de har fortalt deg, og spørre om du oppfattet det rett. Det er viktig at du ikke virker dømmende på noen som helst måte.

Mennesker på flukt kan fortelle at de har tanker om selvskading eller om å skade andre. Dette må du ta på alvor, selv om du ikke er sikker på om det ble sagt i alvor eller som en spøk. Du bør sette en slik person i forbindelse med helsepersonell på stedet eller følge konkrete sikkerhetsrutiner for institusjonen.

Potensielle behovsområder

  • Grunnleggende behov, som mat og klær
  • Helsebehov, som medisiner
  • Hygieneprodukter
  • Kontakt med de nærmeste
  • Informasjon om livet i Norge: hvordan det er i forskjellige lokalsamfunn og på forskjellige skoler, hva jevnaldrende er opptatt av, hvilke matretter som er populære
  • Emosjonell støtte etter tidligere eller nåværende vanskeligheter eller traumer
  • Gjenstander som kan være til trøst for barn, som kosedyr, leker, bøker
  • Religiøse og åndelige tilbud

Neste: 5. Gi praktisk hjelp.