Forskningsresultater

Høsten 2011 startet NKVTS en omfattende studie om opplevelsene og reaksjonene til de som var på Utøya 22. juli og foreldrene deres.

 

Deltakere i studien

Det var 325 deltagere som ønsket å delta i studien i første intervjurunde. I tillegg var det syv personer som hadde vært på landsiden som meldte seg selv. Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 19 år. Det var 463 foreldre/omsorgsgivere som deltok i intervju eller fylte ut spørreskjema. I den andre intervjurunden var det 285 deltakere som takket ja til å delta, samt seks personer som hadde vært på landsiden. Gjennomsnittsalderen for disse deltakerne var 20 år. Videre var det 435 foreldre/omsorgsgivere som deltok, enten ved intervju eller ved å fylle ut et spørreskjema. Den tredje intervjurunden var det med 261 deltakere. I tillegg var fem personer som hadde vært på landsiden med i studien. Gjennomsnittsalderen her var i underkant av 23 år og det var tilnærmet jevn kjønnsfordeling blant disse. Det var 377 foreldre/omsorgsgivere som deltok i den tredje intervjurunden.

Antall deltakere i Utøyastudien

Kontakt med hjelpeapparatet

Som en del av oppfølgingsarbeidet etter terrorhandlingene, ble det bestemt at overlevende på Utøya skulle få en fast kontaktperson i kommunen som skulle ta kontakt og gi informasjon om tilgjengelige hjelpetiltak.

I andre intervjurunde oppga nesten 55 % av deltakerne at de hadde hatt kontakt med den lokale kontaktpersonen sin i løpet av 2012. Omlag 70 % hadde vært i kontakt med fastlegen; ca. 50 % med andre hjelpeinstanser i kommunen; og nesten 70 % med spesialisthelsetjenesten. Ca. 12 % sa at de ikke fikk dekket behovene de hadde for hjelp i dag.

I den tredje intervjurunden rapporterte i overkant av 20 % av deltakerne at de hadde hatt kontakt med kontaktpersonen sin i løpet av de siste 12 månedene. Nesten 70 % rapporterte at de hadde kontaktet fastlegen, mens 17 % rapporterte at de hadde kontakt med andre hjelpeinstanser i kommunen. Det var en nedgang i selvrapportert bruk av spesialisthelsetjenesten på den tredje intervjuerrunden til om lag 40 %. 14 % rapporterte at de ikke får dekket den hjelpen som de selv mente de hadde behov for.

Blant foreldrene har ca. 35 % hatt kontakt med sin kontaktperson i løpet av 2012. Videre har ca. 45 % vært i kontakt med fastlegen; i underkant av 30 % med andre hjelpepersoner i kommunen, og nesten 30 % med spesialisthelsetjenesten. Av de som hadde svart på spørsmålet om udekket hjelpebehov, meldte ca. 20 % at de ikke fikk dekket behovene de hadde for hjelp.

Våren 2014 ble 261 overlevende fra Utøya intervjuet om positive og negative erfaringer med oppfølgingen de fikk, disse resultatene er publisert i rapporten «Oppfølging av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med det offentlige hjelpeapparatet.» og kan lastes ned fra NKVTS sine nettsider. At hjelperen hadde nødvendig faglig kompetanse og forståelse for situasjonen var en svært viktig faktor for dem som var fornøyde med oppfølgingen de fikk etter katastrofen. I tillegg var det å motta informasjon om målsetning og innhold i oppfølgingen viktig. Undersøkelsen viser at mange opplevde at tilbudet forsvant for raskt, og at oppfølgingen ikke var proaktiv nok.

Les mer:

Dyb, G., Jensen, T. K., Glad, K. A., Nygaard, E., & Thoresen, S. (2014). Early outreach to survivors of the shootings in Norway on the 22nd of July 2011. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi: http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v5.23523

Dyb, G., & Olff, M. (2014). Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents. Editorial. European Journal of Psychotraumatology, 5. doi: http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v5.25121

Glad, K. A., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). «Er det hjelp du har savnet etter terroranslaget på Utøya?» Foreldrene forteller. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 537-545.

Nilsen, L. G., Stene, L. E., Glad, K. A., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).

Reifels, L., Pietrantoni, L., Prati, G., Yoshiharu, K., Kilpatrick, D. G., Dyb, G., … O’Donnell, M. (2013). Lessons learned about psychosocial responses to disaster and mass trauma: An international perspective. European Journal of Psychotraumatology, 4. doi: 10.3402/ejpt.v4i0.22897

Stene, L. E. & Dyb, G. (2015). Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Health Services Research, 15(158). doi: 10.1186/s12913-015-0811-6

Wiström, E. D., Stene, L. E., & Dyb, G. (2016). Etter Utøya-angrepet – hvem fikk tidlig hjelp?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(14-15), 1223-1226. doi:10.4045/tidsskr.15.0691

Stene, L. E.Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack. Frontiers in Psychology, 7:1809. doi:10.3389/fpsyg.2016.01809

Psykisk helse

Etter en traumatisk hendelse er det forventet at mange vil oppleve psykiske reaksjoner over kortere eller lengre tid. De psykiske reaksjonene kan gå ut over normal funksjon i hverdagen. Posttraumatiske stressreaksjoner kan arte seg som gjenopplevelse av selve hendelsen, anstrengelser for å unngå å tenke på det som skjedde og kroppslig stress. Dette gir seg ofte utslag i søvnvansker, problemer med å spise, vansker med konsentrasjon, irritabilitet og økt skvettenhet. Symptomer som sinne, depresjon, angst, fobier og søvnforstyrrelser kan også prege tiden etter hendelsen.

På første intervjutidspunkt rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, PTSD (Post Traumatic Stress Disorder). I andre intervjurunde hadde dette antallet gått ned til omtrent 1 av 5 av deltakerne. I tredje intervjurunde hadde antallet gått ned til å gjelder omkring 1 av 6. Dette er fremdeles betydelig flere enn det vi ser i befolkningen for øvrig.

Når det gjelder angst og depresjon, var opplevelsen av å være mye plaget av ett eller flere symptomer redusert fra å gjelde 7 av 10 ved første intervju, til ca. 4 av 10 på andre intervjutidspunkt og på tredje intervjutidspunkt hadde det gått ned til litt over 2 av 10.

Blant foreldrene rapporterte ca. 1 av 4 om symptomer på grensen til PTSD i den første intervjurunden. Ved andre intervju, oppgav omtrent 1 av 5 et lignende symptomtrykk, mens det ved tredje intervju dreide seg om omkring 1 av 10. Når det gjelder opplevelsen av angst og depresjon, rapporterte over 4 av 10 av foreldre at de var mye plaget av ett eller flere symptomer ved første intervjutidspunkt. Ved andre intervju var det ca. 3 av 10 som rapporterte slike plager, og på tredje intervju opplevde i underkant av 2 av 10 å være mye plaget av ett eller flere slike symptomer.

Les mer:

Dyb, G., Jensen, T. K., Nygaard, E., Ekeberg, Ø., Diseth, T. H., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2014). Post-traumatic stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway. British Journal of Psychiatry, 204(5), 361-367. doi: 10.1192/bjp.bp.113.133157

Hafstad, G. S., Dyb, G., Jensen, T. K., Steinberg, A., & Pynoos, R. (2014). PTSD prevalence and symptom structure of DSM-5 criteria in adolescents and young adults surviving the 2011 shooting in Norway. Journal of Affective Disorders, 169(1), 40-46. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2014.06.055

Aakvaag, H. F.Thoresen, S.Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27(5), 618-621. doi:10.1002/jts.21957

Thoresen, S.Jensen, T. K.Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014

Thoresen, S.Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack Survivors. Journal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971

Jensen, T. K.Thoresen, S., & Dyb, G. (2015). Coping responses in the midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 56(1), 45-52. doi:10.1111/sjop.12182

Glad, K. A.Jensen, T. K.Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2016). Posttraumatic stress disorder and exposure to trauma reminders after a terrorist attack. Journal of Trauma & Dissociation, 17(4), 435-447. doi:10.1080/15299732.2015.1126777

Filkukova, P., Jensen, T. K.Hafstad, G. S., Minde, H. T., & Minde, H. T., & Dyb, G.(2016). The relationship between posttraumatic stress symptoms and narrative structure among adolescent terrorist-attack survivors. European Journal of Psychotraumatology, 7. doi:10.3402/ejpt.v7.29551

Filkukova, P., Hafstad, G. S., & Jensen, T. K. (2016). Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack. Psychological Trauma, 8(4), 512-519. doi:10.1037/tra0000141

Glad, K. A., Hafstad, G. S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2017). A longitudinal study of psychological distress and exposure to trauma reminders after terrorism. Psychological Trauma, 9, 145-152. doi:10.1037/tra0000224

Fysisk helse

Etter traumatiske hendelser er det ikke uvanlig at berørte beskriver plager som for eksempel magesmerter, hodepine, forverring av tidligere somatisk sykdom eller følelse av kroppslig kraftløshet. Dersom disse kroppslige plagene vedvarer og ikke kan forklares ut fra underliggende kjente fysiologiske prosesser, betegnes plagene ofte som psykosomatiske. Blant ungdom er det vanlig at slike psykosomatiske plager arter seg som hodepine, magesmerter, forstoppelse og diaré.

På første intervjurunde, oppga over halvparten at de hadde opplevd minst én form for fysisk ubehag som de var mye plaget av etter hendelsen. I løpet av andre og tredje intervjurunde rapporterte 4 av 10 deltakere om tilsvarende plager, som for eksempel magesmerter, hodepine eller kraftløshet.

Les mer:

Stensland, S., Zwart, J. A., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2018). The headache of terror: A matched cohort study of adolescents from the Utøya and the HUNT Study. Neurology, 90(2), e111-e118. doi:10.1212/WNL.0000000000004805

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

Skadde

Omtrent 60 personer av de som deltok på første intervjurunde var fysisk skadet. Personene i denne gruppen beskrev flere plager som er symptomer relatert til posttraumatiske stressreaksjoner enn de som ikke var fysisk skadd. Flere av de skadde opplevde også å miste en nær venn, kjæreste eller et familiemedlem under angrepet og opplevde flere svært mange farlige situasjoner. De som fikk moderate skader hadde like mye posttraumatiske stressreaksjoner som de med mer alvorlige skader. Alt i alt har de skadde opplevd svært stor belastning og har i større grad reaksjoner på hendelsen.

Les mer:

Bugge, I., Dyb, G., Stensland, S., Ekeberg, Ø., Wentzel-Larsen, T., & Diseth, T. H. (2017). Physical Injury and Somatic Complaints: The Mediating Role of Posttraumatic Stress Symptoms in Young Survivors of a Terror Attack. Journal of Traumatic Stress, 30(3), 229-236. doi:10.1002/jts.22191

Løvstad, M., Månum, G., Wisløff-Aase, K., Hafstad, G. S., Ræder, J., Larsen, I., . . . Schanke, A. K. et al. (2019). Persons injured in the 2011 terror attacks in Norway – Relationship between post-traumatic stress symptoms, emotional distress, fatigue, sleep, and pain outcomes, and medical and psychosocial factors. Disability and Rehabilitation. doi:10.1080/09638288.2019.1585489

Månum, G., Løvstad, M., Wisløff-Aase, K., Ræder, J., Schanke, A. K., Larsen, I., Dyb, G., Ekeberg, Ø., & Stanghelle, J. K. (2019). Clinical characteristics and physical functioning in persons hospitalized following the Norwegian terror attacks in July 2011: A follow-up study. Journal of Rehabilitation Medicine, 51(3), 225-233. doi:10.2340/16501977-2521

Wisløff-Aase, K., Ræder, J., Månum, G., Løvstad, M., Schanke, A. K., Dyb, G., . . . Stanghelle, J. K. et al. (2019). Chronic pain among the hospitalized patients after the 22 july 2011 terror attacks in Oslo and at Utøya Island. Acta Anaesthesiologica Scandinavica. doi:10.1111/aas.13373

Bugge, I., Jensen, T. K.Nilsen, L. G., Ekeberg, Ø., Dyb, G., & Diseth, T. H. (2018). Psychosocial care for hospitalized young survivors after the terror attack on Utøya Island: A qualitative study of the survivors’ experiences. Injury, 1-8. doi:10.1016/j.injury.2018.10.024

Skoleprestasjoner og trivsel

Kriser og traumer gir reaksjoner som påvirker læringsforutsetningene, særskilt kan dette ha innvirkning på konsentrasjon og skoletrivsel. Mange av de som var på Utøya den 22. juli 2011 var ungdommer og om lag 80 % av dem gikk på skole eller studerte hele eller deler av skoleåret 2011/2012. Ved første intervjurunde oppga ikke uventet 70 % av skoleelevene at deres skoleprestasjoner hadde endret seg til det verre etter hendelsen. Denne negative utviklingen ble noe redusert i den andre intervjurunden. I den tredje intervjurunden oppga i overkant av 20 % at deres skoleprestasjoner fremdeles hadde en «betydelig negativ» påvirkning på bakgrunn av Utøya hendelsen. Om lag 30 % oppga at de i «noen grad» fortsatt var negativt preget, mens de resterende oppga at det i «liten grad» eller «ikke i det hele tatt» var en negativ sammenheng med deres skoleprestasjoner.

30 % oppga at de trivdes dårligere på skolen etter terrorangrepet ved første intervjurunde. Dette antallet gikk noe ned ved andre intervjurunde, og ved tredje intervjurunde gikk det ytterligere ned til 12 %. Antall elever som oppga at de trivdes bedre på skolen etter terrorangrepet sank fra 25 % ved første intervjurunde til om lag 20 % ved andre intervjurunde. Mens ved tredje intervjurunde rapporterte flertallet, i overkant av 60%, at skoletrivselen hadde i «liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» blitt påvirket negativt av det de opplevde 22. juli.

Stene, Schultz og Dyb (2018) skriver at det ved andre intervjurunde var en sammenheng mellom redusert trivsel og prestasjoner i skolen og fysiske og psykiske helseproblemer, samt generell lavere livskvalitet. Funnene tyder på at de som trivdes dårligere i skolen etter hendelsen hadde særlig stor risiko for helseproblemer og generelt lavere livskvalitet. De hadde større sannsynlighet for å skåre høyt på symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og på somatiske plager. De samme elevene svarte også oftere at de ikke følte at de fikk den sosiale støtten de hadde behov for. Sosial støtte regnes om en av de viktigste faktorene som beskytter mot posttraumatiske psykiske problemer. Et godt skolemiljø vil være av svært viktig kilde til sosial støtte for elever og studenter.

Les mer:

Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758).

Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology, 7:31359, 1-11. doi:10.3402/ejpt.v7.31359

Røkholt, E. G., Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Negotiating a new day: Parents’ contributions to supporting students’ school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management, 9, 81-93. doi:10.2147/PRBM.S97229

Skarstein, D., & Schultz, J. H. (2017). Identity at risk: Students’ identity configuration in the aftermath of trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(5), 798-812. doi:10.1080/00313831.2017.1307273

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to school after a terror attack: a longitudinal study of school functioning and health in terror-exposed youth. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi:10.1007/s00787-018-1196-y

Sosial støtte

En av de viktigste beskyttelsesfaktorene for mennesker som har opplevd en traumatisk hendelse er støtte fra det sosiale nettverket, som familie og venner. I første og andre intervjurunde rapporterte deltakerne i studien om opplevelse av mye og god sosial støtte. Mellom 85 og 90 % av informantene sa at de har mennesker rundt seg som bryr seg om dem; at de får kjærlighet og omsorg; at de har noen de kan snakke med om problemene sine; noen å være sammen med; og noen som kan gi dem viktige råd.

På tross av at mange opplevde mye støtte, kan det være barrierer mot å ta denne støtten i bruk. En del unnlater å snakke med andre selv om de har behov for det, for eksempel fordi de er redde for at de andre er lei av å høre om det, fordi andre har nok med sine egne problemer, eller fordi andre kan tro at de er for opphengt i det som skjedde. Disse barrierene henger sammen med psykiske helseproblemer. Det kan være en vanskelig balansegang mellom å ta vare på sine egne behov samtidig som man ikke forstrekker andre. Mange oppga at de var redde for å overbelaste nettverket sitt over tid.

Les mer:

Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187-193. doi:10.1016/j.jad.2013.12.014

Positive endringer

Etter å ha overlevd en alvorlig hendelse som terrorhandlingene, kan mye oppleves å ha endret seg i livet. Noen forteller om også positive endringer. Dette kan handle om at man føler seg sterkere som person, har et nærere forhold til andre eller har begynt å prioritere annerledes. I denne studien rapporterte 7 av 10 av de som overlevde skytingen på Utøya at de hadde opplevd minst én slik positiv endring ved andre intervjurunde. Denne opplevelsen syntes å avta noe over tid, siden det var noe færre, 6 av 10, som beskrev slike endringer ved tredje intervjurunde. Det som oftest ble beskrevet var at man satte mer pris på livet her og nå, og at man i større grad ser det positive i andre mennesker.

Les mer:

Hafstad, G. S., & Glad, K. A. (2016). Personlig vekst eller økt sårbarhet? Posttraumatisk vekst fra et utviklingsperspektiv. I C. ØverlienM. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s. 76-89). Universitetsforlaget.

Glad, K. A., Kilmer, R. P., Dyb, G., & Hafstad, G. S. (2019). Caregiver-reported positive changes in young survivors of a terrorist attack. Journal of Child and Family Studies, 28(3), 704-719. doi:10.1007/s10826-018-1298-7

Media og sosiale medier

Nilsen, L. G., Hafstad, G. S., Staksrud, E., & Dyb, G. (2018). Five reasons for using social media among young terror survivors: Results from the Utøya study. Computers in Human Behavior, 84, 285-294. doi:10.1016/j.chb.2018.03.006

Glad, K. A., Thoresen, S., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2018). Survivors Report Back. Young people reflect on their media experiences after a terrorist attack. Journalism Studies, 19(11), 1652-1668. doi:10.1080/1461670X.2017.1291313

Thoresen, S., Jensen, T. K., & Dyb, G. (2014). Media Participation and Mental Health in Terrorist Attack Survivors. Journal of Traumatic Stress, 27(6), 639-646. doi:10.1002/jts.21971

Erfaringer fra politiavhør

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). ‘I couldn’t tell such things to others’: Trauma-exposed youth and the investigative interview. Police Practice & Research, 18(1), 62-74. doi:10.1080/15614263.2016.1229185

Jakobsen, K. K., Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Trauma-exposed young victims: possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime and Law, 23(5), 427-444. doi:10.1080/1068316X.2016.1269903

Les oppsummeringsrapportene fra de tre intervjurundene her:

T1

https://www.nkvts.no/andre-publikasjoner/opplevelser-og-reaksjoner-hos-de-som-var-pa-utoya-22-juli-2011-deloppsummering-nr-1-fra-prosjektgruppen/

T2

https://www.nkvts.no/andre-publikasjoner/opplevelser-og-reaksjoner-hos-de-som-var-pa-utoya-22-juli-2011-deloppsummering-nr-2-fra-prosjektgruppen/

T3

https://www.nkvts.no/andre-publikasjoner/opplevelser-og-reaksjoner-hos-de-som-var-pa-utoya-22-juli-2011-en-oppsummering-av-tredje-intervjurunde/

Publiserte rapporter fra Utøyastudien:

Nilsen, L. G., Stene, L. E., Glad, K. A., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2017). Oppfølgingen av de som overlevde på Utøya. Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2017).

Nilsen, L. G., Langballe, Å., & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» Voldsoffererstatning til de overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2016).